FREKVENSDRØM OM DATASTRØM

Det sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor Norge. Under konferansen Telecom World på Svalbard i slutten av februar er han både foredragsholder og debattdeltaker.

– Telenor Norge skal investere drøye 4 milliarder kroner i år, og står for 30 prosent av Telenor-gruppens investering. Mens kundene i går var glade for at de kunne ringe, blir de i dag sure hvis de ikke kan strømme, sier Amundsen.

Et tema på konferansen var frekvensfordelingen. GSM bruker 900 og 1800 Mhz, 3G 900 og 2100, mens 4G går på 800, 1800 og 2600 Mhz. Debattleder Arne Joramo, ansvarlig redaktør i Telecom Revy, ville vite om operatørene gambler når de bygger ut 800-nettet før konsesjonene er på plass.

Mindre i statskassa

– Det vi venter på er Samferdselsdepartementet. De kommersielle aktørene investerer penger, og det ligger en viss grad av gambling i dette. Det er et samfunnsmessig problem at vi må vente så lenge på konsesjonstildelingen, og jeg synes det er tøft av selskapene å satse. Hadde man auksjonert dette bort for ett til to år siden, ville man fått inn mer penger til statskassen, sier Per Morten Hoff i bransjeforeningen IKT-Norge.

Fagdirektør Jarl K. Fjerdingby i Samferdselsdepartementet sier man der i gården lenge har sagt at tre bånd skal kjøres i én auksjon.

– Man har ventet så lenge at tiden begynner å løpe for varigheten på 900-lisensene, sier Fjerdingby.

I sitt foredrag på konferansen sier teknisk direktør Geir Løvnes i Tele2 Norge, som er eid av Tele2 Sverige AB, at selskapet har besluttet å akselerere utbyggingen voldsomt.

Bygger uten konsesjon

– Vi kom skikkelig i gang først i 2010, og vårt nasjonale nett med 4.500 siter skal være ferdigstilt i løpet av fire år. Den dekningen vi har selv, som vi ikke kjøper via nasjonal roaming, er vesentlig mindre enn Telenor og Netcom. Vi har en todelt filosofi, der vi skiller by og land. I byene arbeider vi målrettet for å bli ferdig, på bygda bygger vi der vi får plass, så setter vi det i gang når vi har nok basestasjoner, sier Løvnes og innrømmer at dette ikke er en økonomisk optimal utbygging.

– Det er krevende å få plassert mastene, men siden vi er forpliktet til å følge utbyggingsplanen i antall har vi bygd der vi har fått plass, sier Løvnes og spør seg selv:

– Er det mulig å bygge 1.000 basestasjoner i året? Vi er avhengig av å få etablert basestasjoner. Frekvenser er det andre. Det slåss vi virkelig for. Vi bygger et nett som om vi hadde frekvenser. Hvis vi ikke får frekvenser, får vi ikke tatt nettet i bruk, sier Løvnes.

Norge dårlig an

Han mener effektiv konkurranse er det som sikrer mobilt bredbånd over hele landet.

– Telenor mener det bare er dem selv som kan sikre landsdekkende mobilt bredbånd. De har i lang tid målrettet arbeidet for å karre til seg mesteparten av frekvensene i dekningsbåndet. Konsekvensen er at vi i Norge har et vesentlig dårligere mobilt bredbånd enn andre land, sier Løvnes.

Dekningssjef Tommy S. Johansen i Netcom, eid av TeleiaSonera, sier i sitt foredrag at selskapet i dag tilbyr 4G i mer enn 80 byer, tettsteder og hytteområder, tilsvarende en dekning på 40 prosent.

– I de store byene har vi bygd på 2600 Mhz, de andre stedene på 1800 Mhz. Vi har gjort klart utstyret på 800 Mhz på veldig mange steder. Vi er klare. Utstyret er der, fiberen er tilkoplet, dette vil gi en økning på 20-25 prosent, sier Johansen.

Netcom bruker 1800 Mhz som en middelfrekvens mellom kapasitet og dekning, mens 800 Mhz blir dekningsfrekvenser som er limet for å gi kapasitet.

800 delt på to

– Hvis vi får konsesjonen, vil det gi en sammenhengende 4G-dekning langs hele Sørlands-kysten. Vi er helt avhengig av fiber inn på basestasjonene, for å bygge høyhastighets bredbånd, sier Johansen.

I debatten lurer Joramo på hvor lang tid operatørene trenger på å være i drift, gitt at rammebetingelsene på plass i løpet av våren og en auksjon blir avholdt i september-oktober. Netcom svarer kjekt dagen etter, mens Tele2 Norge sier de vil bruke litt lenger tid.

– Velger man å dele kaken i tre like deler blir det greit i byene, men ikke i distriktene. Man bør legge til rette for en tildeling som stiller krav om mobildekning til alle. Da vil en frekvensdeling på to være bedre. Vi blir beskyldt for at vi har så mange frekvenser, men det kan ikke være riktig at vi straffes for at vi har et godt mobilnett på GSM. Telenor trenger 800 Mhz for å få god dekning, sier Amundsen i Telenor.

Fjerdingby i departementet sier det kan være aktuelt å kjøre en enklere auksjonsform for å spare tid.

Dårligere 4G-hastighet?

– Det er sagt at det er stor fare for at flere mobilnett får store problemer med å ta av for kapasitetsbehovet allerede i 2014-2015. Vil de store hastighetene på 4G forsvinne? spør Joramo i debatten.

Amundsen i Telenor sier fiber til basestasjonene er viktig, og en stadig tettere utbygging for å ta av for kapasitetsbelastningen.

– Jeg håper vi som operatører er i stand til å bygge ut i takt med utviklingen, sier Amundsen.

Johansen sier Netcom begynner med 300 Mbit/sekund inn til basestasjonene, mens Løvnes i Tele2 Norge sier det er mindre direkte sammenheng mellom antall kunder og båndbredden man har behov for.

– Frekvensene skal fordeles for kanskje 20 år. Man kan ikke fordele frekvensene basert på dagens markedsandeler, da vil man beholde disse fremover, skyter han inn i debatten.

Dette får Hoff i IKT-Norge til å minne om at alt henger sammen med alt.

– Det politiske budskapet må være ens graveregel i hele Norge, hvis ikke hindrer dette utbyggingen også av mobilt bredbånd. Det har aldri tidligere skjedd at det er markedet som bygger ut samfunnsnyttig struktur, sier Hoff og kommer inn på foredraget han holdt på fiberdelen av konferansen; ulike graveregler i kommunene gjør det vanskelig å bygge ut fibernettet.

RiksTV og NTV

Debattleder Joramo slår til med et ledende spørsmål:

– For å løse behovet for mobil kommunikasjon trenger man frekvensene som RiksTV og NTV sitter på i dag, fra 460 til 694 Mhz. Er det ikke det beste for Norge at man tidlig, som Finland, sier at man innen 2021, når konsesjonen NTV sitter på går ut, må sørge for at alle får TV på en annen måte?

Fjerdingby i Samferdselsdepartementet svarer slik:

– Myndighetene må stå ved de lovnader og tillatelser man gir. Det er mye som tyder på at det vil ta tid å få ting på plass. Jeg tror det er bra å finne nye frekvenser til mobil kommunikasjon, at denne får lov til å vokse. Et virkemiddel kan være å gå dypere ned i UHF-båndet. Det er opp til politikerne å bestemme hva som er til det beste for Norge, og dette kommer til å bli en politisk batalje. Det å nå ut til folket med kringkasting er politisk uhyre viktig. Når man skal harmonisere dette med hele Europa, blir det komplisert, men EU-parlamentet er for at mobilutviklingen vil gå fremover.

Les også:

Krever klar bredbåndspolitikk