Det var en imponerende foredrags- og deltakerliste på årets PT-forum i Lillesand 5. juni. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas, Tele2-topp Mats Granryd og sjef i Netcom, August Baumann, var alle til stede. Det samme var EU-topp Robert Madelin og selvsagt PT-direktøren selv, Torstein Olsen.
– Vi trenger PT
Storm, flom og terrorhandlinger har det siste året vist hvor viktig mobil kommunikasjon er for oss
Men det var ikke bare gratulasjoner og champagne som stod på programmet under årets forum. Et gjennomgangstema for foredragene var endringene operatørene står overfor i forbruksmønsteret, fra talebasert bruk til data.
Første taler, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, var en av få som ikke tok opp temaet med stadig mer databasert mobilbruk. Hun nøyde seg i stedet med å gratulere PT med 25 år som vaktbikkje, frekvensfordeler og auksjonarius for dividende-frekvensene.
– Storm, flom og terrorhandlinger har det siste året vist hvor viktig mobil kommunikasjon er for oss. Selv om EUs mål er å minke behovet for sektorregulering, er jeg sikker på at vi kommer til å trenge PT i mange år framover, sier Kleppa.
IT mot finanskrisen
Nestemann på talerstolen var Robert Madelin, generaldirektør for informasjonssamfunn og media i EU. Han startet sitt innlegg med å adressere operatørenes frykt for å bli redusert til kun infrastrukturleverandører.
– Jeg er ikke bekymret for dette i det hele tatt. Vi har sett en nesten uendelig eksponensiell vekst, og IT-teknologien kommer til å fortsette å utvikle seg, i motsetning til annen «dum» infrastruktur, sier Madelin.
Han peker på at digital teknologi er fundamentalt viktig for alle fremtidige modeller for global vekst.
– Slik var det ikke bare for to år siden, da var det ingen selvfølge at digital og mobil teknologi var essensiell for å utvikle andre sektorer og forretningsområder, sier EU-direktøren.
Madelin peker på at selv om folk og regjeringers oppfatning av viktigheten av IT er mye bedre i dag enn for to år siden, er det fortsatt en lang vei å gå.
EUs digitale agenda
Han peker på tre hovedområder på den digitale agendaen sett fra Brussel, og hva Norge kan bidra med. De tre viktigste områdene fremover mener Madelin blir bredbåndsutbygging, sikkerhet og offentlige innkjøp og tjenester.
– Innen bredbånd har EU to konkrete mål: Bedre dekning og å holde en fart som er høyere enn det potensielle behovet for EUs befolkning. Men det er vanskelig å overbevise investorer om å legge penger i bredbåndsutbygging. Vår jobb, sammen med Post- og teletilsynet, er å gi et trygt og stabilt regulatorisk miljø.
Madelin sier Post- og teletilsynet leder den europeiske diskusjonen om hva som må gjøres.
– Vi (regjeringen) har en visjon om at høyhastighets bredbånd er svært viktig for videre økonomisk vekst, men ingen kaster store summer etter dette. For å få investorer til å legge penger i slik prosjekter er det viktig at vi har klare regulatoriske rammer i bunn, sier han.
Natur og kriminalitet skaper trøbbel
Når det gjelder sikkerhet er det ikke bare cyberkriminalitet og -terrorisme EU er bekymret for. Også naturkatastrofer som fører til strøm- og nettutfall er et stort problem, og sikkerhet er i følge Madelin å stå i mot både menneske- og naturskapte trusler.
– Vi har sett angrep mot regjeringer og selskaper, og vi har bare det siste året sett eksempler på at ting har gått fryktelig galt. Å ha nasjonale planer for krisehåndtering er svært viktig, og vi må jobbe sammen over landegrensene for å være trygge. Det er ikke alltid like enkelt, det betyr mer kostnader og systemer som må snakke sammen – og enkelte land ønsker kanskje ikke å blottlegge områder de er sårbare på, sier Madelin.
Det siste punktet EU-direktøren trakk fram er offentlige innkjøp. Han sier alle EU-land må modernisere sine offentlige tjenester – det er ikke bare private selskaper som må innovere.
– Et av områdene som vi må jobbe på er identifiseringstjenester på tvers av landegrensene – det kan bli vanskelig, både mellom enkeltland og innad i den enkelte stat.
Advarer mot hvileskjær
Madelin avsluttet sitt innlegg med å snakke om framtiden for den uavhengige regulatoren, som Post- og teletilsynet representerer. Han mener det ikke er mulig å samle denne rollen i én funksjon i EU – det trengs lokal kunnskap. Men med 27 ulike regulatoriske organ å forholde seg til på tvers av de europeiske landene, er det ingen enkel oppgave å komme til enighet om et felles regulatorisk miljø.
– Norge gjør det svært bra på målinger om grad av tilkoblethet. Dere er best i verden på IPv6, 25 prosent flere nordmenn er på nett hver dag sammenliknet med det europeiske gjennomsnittet og offentlig elektroniske tjenester gjør det bra. Men: om du ser på tallene fra indekser som måler grad av oppkoblethet mot rikdom er Norge ikke en gang på topp 20-listen hva angår intensitet. Andre land tar dere igjen og går forbi, for eksempel Korea og Japan, advarer Madelin.
En av dem som hadde spørsmål til EU-direktørens foredrag var Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas.
– Et av punktene dine gjorde meg nysgjerrig. Du sier regulatorene er der for å bidra til endring og innovasjon. Betyr det at Brussel nå skifter fokus og mener at å investere i IT er en måte å bremse finanskrisen og de sparetiltakene som er blitt gjort? Slik jeg ser det har EU nå tapt frontposisjonen innen mobil, og blitt forbigått av Asia og USA.
– Ja, i motsetning til tidligere kommisjoner ser vi behovet for å drive opp investeringsgraden, og vi gjør organisatoriske endringer for å få dette til. Det har vært en endring av våre målsetning, svarer Madelin.
Nye vs gamle aktører
Også toppsjefen i Tele2, Mats Granryd, hadde spørsmål til mannen fra Brussel.
– Hva med nye aktører på markedet, som Facebook og Google. Ønsker man å regulere det de gjør innen mobil kommunikasjon?
– Disse “over-the-top”-aktørene har defititivt tatt et steg inn i markedet for kommunikasjonstjenester, men har de p.t. tjenester som vi trenger å regulere? Nei, ikke så vidt jeg kan se. I motsetning til telekom-operatører eier de ikke infrastrukturen og konkurransen er bare et klikk unna i deres verden. Et mer interessant spørsmål er kanskje om de burde betale noe tilbake til Europa i form av skatter og avgifter. Og gjør disse aktørenes inntog i verdikjeden at operatørenes markedsmakt minsker?
Baksaas spør videre om det ikke er slik at telekomoperatørene er nødt til å investere i infrastruktur for at Facebook og Google skal ha suksess med sine applikasjoner og tjenester?
Madelin svarer at dette er en av strategiene EU og Norge trenger å se på.
– Hvis vi ønsker å bygge ut infrastrukturen på en måte som gir retur på utbyggernes investeringer, hvordan skal denne fordeles opp og ned i verdikjeden? Det er ingen tvil om at operatører og «over-the-top»-aktører er en del av den samme verdikjeden, sier Madelin, og hinter sterkt om at operatørene trenger å se på nye forretningsmodeller.
Enklere rammevilkår i Norge
Neste mann på talerstolen er Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas. Han snakket om Telenor i Norge og verden, og er selvironisk på selskapets inntog i India.
– Vi var ikke klar over det regulatoriske miljøet i India da vi i fjor takket ja til å være med i frekvensaksjonen. Den røde løperen var lett å se – kom og investér – men etter hvert som disse selskapene utvikler seg til å bli store og viktige spillere i et land, blir teppet straks glattere, sa Baksaas.
Han viste til Madelins uttalelse om at IT er fundamentet for økonomisk vekst, og mente India var et godt eksempel på hvordan «stakeholders» - i dette tilfelle den indiske regjeringen – endrer innstilling etter hver som selskapet ble viktig.
Baksaas peker på at regulatoriske utfordringer ikke er unikt for India, og viser blant annet til Bangladesh som et annet område hvor Telenor har investert kraftig i infrastruktur, og hvor regjeringen nå ønsker seg et større stykke av kaken.
– Telenor setter pris på rettferdig konkurranse, og ser behovet for regulering for å unngå naturlige monopoler. Men reguleringen av sluttbrukerne kan gå for langt, sier Baksaas.
Fra regulasjon til trender
En av megatrendene også Telenor ser, er at alt blir data.
– Jeg kastet hele kassettsamlingen min i fjor da vi flyttet, og jeg ble litt sentimental. Der var studenttiden min, Elton John-kassettene, og jeg måtte minne meg selv på at jeg nå har hele musikksamlingen min i lommen. I skyen har jeg tilgang til det jeg trenger, når jeg trenger det.
Men med nye aktører som for eksempel Google som tar deler av markedet i den samme verdikjeden som Telenor, ønsker Baksaas også å minne om at Google ikke ville vært der de er om ikke kvaliteten på nettverkene de leverer tjenestene sine på hadde vært god.
– De har en fenomenal innovasjonstakt, og det gir nye utfordringer til operatørene på hvordan man kan samarbeide i dette miljøet. Men om du ikke er der og tar utfordringen, vil noen andre gjøre det – og du vil tape, sier Baksaas.
Må endre forretningsmodell
Telenor-sjefen ser tre store utfordringer framover.
– Det er en ekstrem økning i bruken av våre tjenester, med stadig mer datatrafikk via mobil. Men vi må endre hvordan vi tar betalt, ellers er vi ikke her i morgen. I dag kommer 70 prosent av vår omsetning fra taletrafikk, mens våre kunder bruker tjenestene våre til noe helt annet, for eksempel å se video på mobilen. Det gjør at til tross for sterk trafikkvekst er operatørenes inntjening og posisjon utfordret. Og vi må fortsette å innovere og være endringsvillige, sa Baksaas.
Han viser også til at selve håndsettene ikke er like viktige som tidligere. Nå endrer smarttelefonene økosystemet, og det er operativsystemene de kjører på som er viktigst. I dag er det to store OS-er, Apples iOS og Android, og Telenor ser nøye på om Microsoft kommer.
Til slutt kommer Telenor-sjefen med en liten advarende pekefinger til Post- og teletilsynet og Samferdselsdepartementet.
– Tidligere var Skandinavia regnet som mobilkommunikasjonens vugge – slik er det ikke lengre på 4G. Vi venter fortsatt på tildelingen av 800 mHz-frekvensene, sier han.
Tele2 og det tredje nettet
Deretter var det Tele2s svenske sjef, Mats Granryd, som fikk presentere sitt syn på telekommarkedet.
– I 2011 slet vi i Norge. Markedet var fragmentert, og vi sa enten må vi satse – ellers så trekker vi oss ut. Og vi bestemte oss for å kjøpe Network Norway, sa Granryd.
Det betød en endring i strategien for Tele2, fra å være en virtuell operatør til å starte og bygge ut eget nett.
Og det er ikke lite hårete mål svensken har satt seg i Norge. Granryd sier 25 prosent markedsandel og en nummer to-posisjon er målsetningen. Med Telenor og Netcoms sterke posisjon i dag blir det spennende å se hvordan Tele2 vil gå fram for å nå sine mål.
Vil ha frekvenser
Og Granryd så ut til å trives i en utfordrerrolle.
– Alle europeiske land – utenom Kypros – har tre eller flere nasjonale mobile nettverk, og vi skal bygge Norges tredje – det er viktig for innovasjon i distriktene, sier han.
Også Tele2-sjefen peker på viktigheten av tildelingen av 800 mHz-frekvensene.
– Disse gir Norge mulighet til å lansere konkurransedyktig mobilt bredbånd til alle, og rebalansere et marked som i dag i hovedsak er delt mellom to aktører, sier Granryd, som selvsagt ønsker å legge fingrene på så stor andel av frekvensspekteret som mulig.
Her kastet også Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen seg inn i debatten.
– Konkurransen i de store byene fungerer ganske greit – alle vil bygge ut på Aker Brygge og i Stavanger. Men ikke nødvendigvis en av de ytre øyene i Loppa kommune. Tele2 henger allerede litt etter, så hvorfor skal vi tro på at Tele2 har så mye å tilføre bygdene? Hvor stor dekningsgrad skal dere ha?
Granryd ville ikke komme med noen nøyaktige tall på dekningsdirektørens spørsmål, men sa at de ville ha en «betydelig større dekning enn de 75 prosentene vi har i dag».
Mer data for Netcom
Netcom-sjef August Baumann er i alle fall ikke i tvil om hvor markedet for teleoperatørene går.
– Data tar over mobilmarkedet. Vårt moderselskap sier at om fem år bruker hver kunde fem gigabyte i måneden – jeg tror det er et alt for lavt tall, sier Baumann.
Også han ser trenden hvor mobiloperatørene ikke lengre leverer minuttpriser og oppstartskostnader, over til data, volum og full multimedia.
– Jeg tror nettbrett er driveren for datatrafikk på 4G. Vår beste 4G-kunde i Norge i dag bruker i underkant av 50 GB i måneden. Jeg vet dere vil ha ham, men det får dere ikke – han er min! spøker Baumann.
Ikke overraskende er video største driveren for mobildata, og Netcom-sjefen viser fram tall som antyder at video vil stå for over 70 prosent av det totale datavolumet i 2016.
– Vi står foran en ny gullalder med henblikk på vekst i markedet. Ja, det går ned i basismarkedet, men datatrafikken er en fantastisk mulighet, avslutter en entusiastisk Baumann.
Ny strategi fra PT
Sistemann ut var direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet, som snakket om tilsyn i bransjer som vil – og ikke vil.
Han kunne fortelle at PT har en ny strategi, men at oppdraget til tilsynet er det samme: Å sørge for bærekraftig konkurranse i post- og ekomsektoren, slik at brukere i hele landet kan tilbys gode tjenester til konkurransedyktige priser.
– Vi har jobbet med å komme på track med bransjen, og har hatt møte med aktørene i hele vinter, sier Olsen.
Han la fram tilsynets strategi for 2012 til 2016:
1. PT skal være oppdatert på utviklingen og utfordringene i næringene.
– Det kan dreie seg om alt fra spørsmål om nettnøytralitet til marginskvis for MVNO-er, sier Olsen.
2. PT skal være en offensiv tilrettelegger for aktørene.
– Her må vi blant annet se på nye aktører som Google og Facebook versus operatørene. Jeg tror ikke på mer regulering, men vi må være mer kreative for å sikre lik konkurranse, sier PT-sjefen.
Herunder ligger også forvaltningen av frekvensene, å gjøre grep mot salg av ikke godkjent utstyr og mer.
3. PT skal være den beste kilden i alle relevante problemstillingene.
– Vi har forenklet organisasjonsstrukturen vår, og fagfolkene hos oss kan nå svare media – alt må ikke bare gå gjennom kommunikasjonsmedarbeiderne, sier Olsen.
