REN MAT - REN BRANSJE

Dette er andre gang jeg bruker de to tegnene kineserne bruker for å beskrive det vi i vesten kaller «krise» i et innlegg i bransjebladet. Kineserne kaller det samme begrepet «trussel og mulighet». Tygg litt på den. Selv bruker jeg denne filosofien når det stormer som verst.

Nå om dagen blir vi dundret på fra media med alle tenkelige vinklinger om all galskap og lureri vi som forbrukere blir utsatt for fra dem vi har gitt mandat til å gi oss noe av det viktigste i livet; nemlig maten vi spiser.

Tema denne gangen er hestekjøtt. Ja, sågar eselkjøtt! Selskapene vi har gitt tillit til å fôre oss har misbrukt denne. Ikke bra.

Hele den europeiske matvarebransjen står på kne og skammer seg. Hodene ruller over hele kontinentet som grisehoder på sølvfat til jul. Alle skylder på alle.

Fnyser i frysedisken

Selv fnyser jeg foraktelig når jeg passerer frysedisken hos min lokale kjøpmann og tenker på all dritten som muligens skjuler seg bak de flotte emballasjene. Nei, heretter er det kun sjøllaga mat som gjelder. Matbransjen har mistet min og vår tillit. Så enkelt, så brutalt. Det er helt åpenbart at dette gjør noe med oss alle sammen.

Se for eksempel på kjøttdeigen du kjøper. Når du freser den i panna blir den ofte grå og en god skvett med vann er igjen. Dette vannet betaler vi 100 kroner literen for! Og hva med barnematen? Små bokser med så mye muffens i seg at det vi gir spedbarna kan oppbevares i romtemperatur og har holdbarhet til 2018. Hallo! Det må da være bedre å gi småtassene real middagsmat hakka opp i en liten multihakkertilsats til kjøkkenmaskinen?

Vi lever i et land som er verdens største når det gjelder salg av kjøkkenmaskiner. Bør ikke folk våkne og begynne å bruke disse til annet enn bare boller og brød? Det finnes utallige utstyrsmuligheter som gir mulighet til å få full kontroll på det man får i seg. Dessuten har vi i bransjen masse flotte produkter, som for eksempel frysebokser som kan brukes til å ta vare på det vi lager, mikrobølgeovner og de nye vakuum-maskinene.

Matauk og trivsel

Bør ikke Ola og Kari begynne å gjøre som før i tida, og kjøpe en skrott med okse (les: ku) eller gris for så å ha samling med venner, noen flasker god drikke og slaktet en fredag kveld, der bransjens produkter brukes på en måte som sikrer både matauk og trivsel? Er ikke dette en bedre familieaktivitet enn at ungene sitter med hvert sitt nettbrett i sofaen, og far og mor forteller alle vennene sine på Facebook at de kjeder seg?

Siden jeg selv så langt i alt dette styret jeg nevner overfor har vært like tafatt og tiltakslaus som resten av bransjen, kan jeg tillate meg å skyte fra hofta; hvor er bransjen oppi alt dette, og hvor er bransjeforeningen?

Hvorfor i all verden tar vi ikke som bransjeaktører på forskjellige plan og nivåer tak i elendigheten og bruker dette som springbrett for å promovere alle de flotte hvitevareproduktene og mattilberedningsmaskinene på markedet? Et felles løft for en ny hverdag med større fokus på bransjens produkter! Vi kan jo lett få til holdningsendringer som kan være til glede for både forbrukerne og bransjen.

Bransjen må våkne

Dette minner meg om en historie en selger fortalte for noen år siden. Han kom på besøk til en lokal elektrohandler han ikke hadde besøkt på lenge. Gleden over besøket var stor, og vår mann ble sporenstreks invitert på bakrommet på en kaffe. Da sier det plingplong i døra, og en kunde kommer inn. Da hvisker butikkeieren; hysj, vær helt stille no, så går han sikkert snart…

Slik er det jeg ser på oss nå også. Lar vi være å utnytte muligheten matvarebransjen har gitt oss, går det sikkert over og vi kan fortsette med prisnedsettelser, marginskvis og annet som vi er så flinke til.

Folkens, vi må våkne! Jeg var forresten på pressemøtet til Stiftelsen Elektronikkbransjen på nyåret. Masse folk og god mat, men jeg ble trist over å oppleve at fotofolka brukte store deler av den tilmålte tiden til å fortelle alt flott fra den grenen, mens hvitevarebransjen og småapparatene i stor grad ble forbigått i stillhet. Trist det der.

Kaffe til kundene

Det er jo vår del av bransjen som virkelig er spennende, og som har utallige muligheter! Bør ikke vi leverandører og elektrofaghandelen nå virkelig ta tak i dette? Bør det ikke lukte kaffe og boller ut av dørene på butikkene? Hvorfor ikke invitere folk på ei sjøllaga bolle og en kaffeskvett? Hvorfor i all verden er det bensinstasjonene som gjør det? De får konsentrere seg om viskere, tennplugger og spylerveske. Det er vi som har produktene som folk assosierer med mat og glede. La kundene ta med seg hvilken kopp de vil og la dem få nykvernet kaffe fra en helautomatisk kaffemaskin. Bolledeigen kan folkene i butikken knives om å lage den beste av, og komfyrgutta vil sikkert stå i kø for å kreditere en slant for å få fyrt opp sin komfyr?

Dette var noen tanker fra hovedkontoret til Kenwood og DeLonghi i Drøbak. Jeg har fiskestang på kontoret og rommet fullt av produkter, så jeg skal nok klare meg.

PS: Fiskestanga lånes ut til alle bransjekollegaer på besøk.