TID FOR INKLUDERENDE TEKNOLOGI

Denne våren arrangerer Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) ikke mindre enn to store, separate norske konferanser om universell utforming knyttet til hverdags- og velferdsteknologi. Hele tre departementer var representert og deltakerlisten var fulltegnet da vi i slutten av januar arrangerte vår første innspillskonferanse om hverdags- og velferdsteknologi. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartmentet brukte vår arena til å lansere regjeringens nye handlingsplanen for universell utforming.

Den 12. og 13. mai arrangerer vi for femte gang Innovation for all, der temaet for konferansen denne gangen vil være nettopp inkluderende design som innovasjonsdriver i hverdags- og velferdsteknologi, og hvordan designtenking er relevant for temaer som aktiv aldring og innovasjon i offentlig sektor.

Milliardbesparing

Hva er universell utforming, og hvorfor er såpass mange opptatt av temaet nå? Det hele handler forenklet sagt om å utforme alle deler av samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt, uten at det er nødvendig med hjelpemidler eller spesialløsninger. Universell utforming bidrar til verdiskaping, både for samfunnet, for næringslivet og for det enkelte individ. Ved at folk klarer seg selv, uansett om de sitter i rullestol, er synshemmet, har foten i gips eller bare bærer noe tungt, sparer potensielt samfunnet for milliarder av kroner som ville gått til assistanse, pleie og alle slags særløsninger. I tillegg tjener samfunnet enormt på at mennesker takket være universelt utformede bygninger, omgivelser, produkter og tjenester får anledning til å delta i samfunnet og leve et normalt liv i stedet for å bli marginalisert bort. Mens eldrebølgen buldrer truende i bakgrunnen blir dette temaet stadig mer aktuelt. Et inkluderende brukerperspektiv fører til nyskapende og smartere løsninger som er bedre for alle og er derfor en effektiv innovasjonsstrategi. Ikke rart stadig flere får øynene opp for dette.

Hvem skal teknologien tjene?

Fremveksten av smarthus og hjemmeautomatisering kan bidra til en tryggere og enklere hverdag for oss alle, om det så er snakk om engstelige enslige eller stressete småbarnsfamilier. Teknologien kan hjelpe oss til å være mer selvstendige og velfungerende langt inn i alderdommen. Men da må teknologene skjerpe seg og lage løsninger folk intuitivt kan forstå og benytte, og som er kompatible også med konkurrerende løsninger. Det er nemlig her slaget står nå. Hvem skal teknologien tjene: Kundene og samfunnet, eller kortsiktige forretningsinteresser og nærsynte teknologer og økonomer som slett ikke utvikler løsninger på brukernes premisser? For hvem vinner dersom vi for å sette det på spissen må velge om vi enten vil ha et Apple-hus eller et Android-hus? Ikke du og jeg. Ikke samfunnet heller.

Klønete velferdsteknologi

Apropos Apple og Android, så har fremveksten av smarttelefoner bidratt til å gjøre dagens teknologiforbrukere godt vant med strømlinjeformet og intuitiv teknologi. Til sammenligning er mye av dagens eksisterende hverdags- og velferdsteknologi svært klønete og lite brukervennlig. Hvordan skal så lite gjennomtenkte løsninger bidra til at tusenvis av mennesker med ulike behov blir mindre avhengige av hjelp og mer aktive i samfunnet?

Dessverre ligger denne delen av teknologiindustrien fremdeles langt bak når det gjelder å lage empatiske og brukervennlige løsninger. Altfor mange løsninger utvikles for å møte behovene til en teoretisk gjennomsnittsbruker som mestrer alt, noe som overser det faktum at ingen egentlig er helt gjennomsnittlig. Kanskje du er blitt litt langsynt med årene? Kanskje du har forstuet håndleddet? Kanskje du bare er litt stresset og ufokusert fordi du forsov deg i morges? Da er du ikke lenger den gjennomsnittsbrukeren som mye av dagens hverdags- og velferdsteknologi er designet for. Da blir du med rette irritert når ting ikke virker slik du ønsket. Neste gang velger du sannsynligvis en annen leverandør eller et annet merke. 

Brukerinvolvering

Ved å ta utgangspunkt i menneskelig mangfold er potensialet for innovasjon størst. Designere og produktutviklere får ny innsikt som kan utfordre dem kreativt og gi nye perspektiver som resulterer i nyskapende løsninger. Gjennom brukerinvolvering i design- og utviklingsprosesser ligger forutsetningene til rette for smartere, mer intuitive og mer relevante løsninger. Ved å utvikle inkluderende løsninger for flere helt ulike brukergrupper, får de mest visjonære produsentene mer robuste løsninger som kan gi både nye konkurransefortrinn og økt omsetning.

Det finnes altfor mange utilgjengelige og vanskelige løsninger der ute, og først når disse ryddes av veien kan vi begynne å snakke om det enorme potensialet som ligger i hverdags- og velferdsteknologi, som kommer alle til gode. På en rekke områder i samfunnet har en universell og brukerfokusert tilnærming bidratt til at synlige og usynlige hindringer er fjernet, som for eksempel i det offentlige rom. Nå har tiden kommet til hverdags- og velferdsteknologien!