– Vi tilpasser oss markedet, og ser at kjeden sentralt må ta en større del av ansvaret i forhold til innkjøp, lagerføring av varer og det som skjer helt ut til butikkgulvet. Vi forsøker å tilrettelegge mest mulig slik at forhandlerne kan fokusere på salg, ved at vi gir dem de riktige produktene til de riktige betingelsene, og ikke minst at de får tilgang til disse produktene, sier kjedeleder Kenneth Baltzersen til fagbladet Elektronikkbransjen.
Vi møter ham på kjedens årlige høstsamling, kompetansedagene, som går av stabelen i Fredrikstad der også kjedekontoret ligger. Over 200 butikkansatte deltar, fordelt på to runder som hver går over tre dager. De 65 butikkene i kjeden, fra Båtsfjord i nord til Mandal i sør, er utelukkende handlereide. Nå ønsker medlemmene i kjeden å bli mer ensartet, både når det gjelder innredning men også når det gjelder uniformering av de ansatte.
Kremmerånden er sterk
Målet er at kjeden sentralt gjennom grunnsortimentet tar en større del av ansvaret
– Vi er vel den kjeden som har lagt minst vekt på dette, og vi har også latt butikkene ha sitt særpreg. Dette er fortsatt viktig, samtidig må vi strømlinjeforme oss der det er hensiktsmessig. Dette gjelder hvordan butikkene ser ut, hvordan de ansatte kler seg og ikke minst ter seg, samt hvilke produkter de tilbyr. Det må være en rød tråd, der vi arbeider mot de samme målene med de samme produktene fra de samme leverandørene, sier Baltzersen.
– Hvilke utfordringer har du som kjedeleder, i og med at butikkene er eid av den enkelte handler?
– Lokalt eide forretninger gir mange utfordringer, og tilsvarende mange muligheter. Vi må få medlemmene til å gå i takt, og her er vi på riktig vei siden de har erkjent at dette er viktig. Det er ikke alltid like enkelt å finne ut hva vi skal være enige om, siden kremmerånden er sterk i de lokalt eide forretningene, sier Baltzersen.
Bonuser utbetalt
Når det gjelder grunnsortimentet fører alle forretningene dette. De større butikkene har i tillegg det Euronics kaller grunnsortiment 2.
– Dette er en del av kampanjestrukturen vår, og viktig i forhandlingene med leverandørene. Vi begynte med dette 1. april i år, og 2012 blir et implementeringsår for oss, sier Baltzersen.
– Kan dere allerede nå se noe resultat av omleggingen?
– Det er faktisk noen som allerede har oppnådd grunnsortimentsmålet sitt, og dermed får utbetalt bonuser for dette. Det er en positivitet hos handlerne, resultatmessig for kjeden vil vi nok se dette om et år eller to.
– Hva har vært det vanskeligste når det gjelder å sette sortimentet, enten når det gjelder kategori eller enkeltprodukter?
– Innen data og tele har vi arbeidet slik en tid, så der har det vært enklere. På TV er det komplekst, dels fordi dette er et vanskelig marked men også fordi det er et voldsomt spekter av produkter.
Brunt mindre enn tele
– Du har i flere år sagt at det er hvitevarene som driver Euronics. Hvordan er situasjonen i dag?
– Slik er det fortsatt, men vi ser at mens markedet har det tøft i data-kategorien har vi en vekst her. Her har vi muligheter vi ikke fullt ut har utnyttet. Hvitevarene er høyrebeinet, men vi er i ferd med å ta tak i andre varegrupper. Tidligere var brunevarer venstrebeinet vårt, denne gruppen er i dag mindre enn telematikk, sier Baltzersen.
Kjedelederen forteller at leverandørene stiller seg svært positive til å delta på kompetansedagene.
– Har du sett noen utvikling når det gjelder ressurser og kompetanse hos leverandørene?
– De er veldig dyktige. Vi får gode tilbakemeldinger fra handlerne om at leverandørene er gjennomgående flinke, med faglig dyktige mennesker. Samtidig virker det som leverandørene er imponerte over kunnskapsnivået ute i butikkene våre.
Ønsker mer besøk
– Hva er de største utfordringene når det gjelder forholdet mellom leverandører og butikker?
– Leverandørene ønsker selvsagt å få inn mer enn det vi definerer i grunnsortimentene, men så langt fungerer dette bedre enn vi kunne håpe på. Muligheten deres er selvsagt å besøke butikkene. Handlerne ønsker nok mer besøk av flere leverandører enn hva de får, da omfanget av dette er blitt mindre. Noen er fortsatt ute og representerer, mens andre er blitt borte. Dette kan man ofte se direkte på bunnlinja, hvis vi sentralt ikke gjør vesentlige grep. Målet er at kjeden sentralt gjennom grunnsortimentet tar en større del av ansvaret, og derigjennom skal kunne tilby de riktige produktene uavhengig om det kommer en selger på besøk eller ikke, sier Baltzersen.
Deler av grunnsortimentet ligger på kjedens lager i Fredrikstad. Andre produkter ligger hos distributører eller hos leverandøren.
– Til syvende og sist er det Euronics Norge som har ansvaret, ved at det er vi ofte legger ordrene for hele kjeden.
Positive tall
– Hvor stor del av omsetningen står grunnsortimentet for?
– Målet er at det skal være mer enn 70 prosent innen varegruppen. I dag er det mindre. Når medlemmene oppnår målet får de ekstra bonus.
– Hva er det viktigste med kompetansedagene?
– Det viktigste er selvsagt å bygge fagkunnskap og det får handlerne i bøtter og spann av. Men vi skal også ha det sosialt og hyggelig. Vi er en liten familie som skal bli kjent og utveksle erfaringer.
– Er det stor utskiftning i Euronics når det gjelder hvilke leverandører dere bruker?
– Nei. Dette er relativt stabilt. Vi ønsker å være forutsigbare, og behandler leverandørene i tråd med verdiene våre. For leverandørene er det ikke minst viktig at vi også er langsiktige.
– Hvordan står det til med Euronics?
– Som resten av bransjen hadde vi et utfordrende 2011, og gjorde som følge av dette en del grep. Per første halvår har vi den samme omsetningen ut av butikk, til tross for at vi har seks færre forretninger enn for halvannet år siden. Vi har altså hatt en god vekst i butikkene vi fortsatt har. Kjeden sentralt er tilbake på skinner og leverer positive tall.
