Elreturs oppgaver i produsentansvarsordningen er å fjerne alle miljøavgifter fra elektronisk avfall, og sørge for at mest mulig av dette blir gode råvarer. Alle importører og produsenter i Norge er pliktige til å være med i en godkjent returordning.
Vurderer endringer
Ervik mener bransjen står ovenfor flere utfordringer framover. Klif (Klima- og forurensingsdirektoratet) vil nå stoppe ulovlig eksport av elektronisk avfall med fengsel, og kom i mars med kraftig kritikk av håndteringen av elektronisk avfall etter nedslående resultater fra sin revisjon av returselskapene. Direktoratet har nå startet arbeidet med å vurdere endringer i returordningen for EE-avfall.
Det er mer gram per kilo av gull i en mobil enn i fjellet!
– I 2010 ble det avslørt betydelige lovbrudd på kravet om håndtering og noen selskaper har valgt å fortsette en «light» versjon av miljøsanering, sier Ervik, som peker på to hovedutfordringer i behandlingen av elektronisk avfall; manglende innsamling av avfallet og ulovlig eksport.
Han mener bransjen må tenke nøye gjennom hvilke returselskap de velger for å håndtere EE-avfall.
– Resultatet av dagens praksis ser vi på innsamlingsgraden, som gikk ned med 17 prosent i 2010. Det bør bekymre seriøse produsenter og leverandører. Det virker som noen kun tenker på størrelsen på miljøgebyret, og ikke er opptatte av sin egen merkevare, sier han.
Ervik oppfordret bransjen til å bli enige om en etisk standard for returselskapene de bruker.
Miljøpris til student
Under Elreturs generalforsamling ble også deres årlige miljøpris delt ut. Tre ulike initiativ mottok prisene, og mest overraskende var nok tildelingen til master-student Anders Dahl.
I år er det fjerde gang Elretur deler ut sin miljøpris, og leder av miljøfondet (og HMS-ansvarlig i Evry) Arve Aamundseth, sier tildelingene de foregående årene har bidratt med nyttig og ny kunnskap til både bransjen, politikere og bedrifter.
Miljøprisen deles ut til forsknings- og utviklingstiltak innen Elreturs område, og er på opptil 500.000 kroner. Eksempler på type prosjekter som kan søke er optimalisering av innsamling av avfall, tiltak som gir redusering av miljøbelastning ved innsamling/transport, måter å få opp gjennbruksgraden, nye bruksområder for elektronisk avfall, måter å forbedre gjenvinningen av råstoffer på og forbedring av energiutnyttelse.
Et av kravene for å få prisen, er at resultatene skal kunne deles med hele bransjen. I år har Elreturs miljøfond enstemmig delt ut prisen til tre ulike prosjekter.
Urban mining
Hovedprisen gikk til NGU (Norges geologiske undersøkelser), og geolog Rolf Tore Ottesen var til stede for å ta i mot prisen og holde et foredrag om arbeidet NGU gjør. Det er særlig NGUs prosjekt rundt urban mining – utvinning av sjeldne jordartsmetaller fra brukt elektronisk utstyr, som sikret dem prisen.
– Norge har et godt system for innsamling av elektronisk avfall, og disse inneholder sjeldne jordartsmetaller en hel bransje er på jakt etter. Det legges nå en mineralstrategi i Norge, og vi mener urban mining bør være en del av denne strategien. Det gir en fantastisk miljøgevinst og Norge bør være en pionér her, sier juryformann Aamundseth.
Viktig supplement til gruveindustrien
Geolog Rolf Tore Ottesen stilte i sitt foredrag spørsmålet om det virkelig er så mye gull i mobiltelefoner. Til vanlig jobber Ottesen i fjellheimen, men har det siste året sett på mulighetene innen elektronisk avfall.
– Gruvedrift gir store avfallsmengder, betydelige co2-utslipp, sprengstoffrester, flotasjonskjemikalier og stygge sår i landskapet. Vi mener at avfallshaugen er det nye fjellet med gull. Det er både en ressurs og en miljøutfordring, sier Ottesen.
Han påpeker at alt som er ut som gull i en mobiltelefon faktisk ér gull.
– Det er mer gram per kilo av gull i en mobil enn i fjellet!
Geologen mener Norge bør utnytte at vi er verdensmestre i returavfall, og sier gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller kan bli et veldig viktig supplement til gruvedrift.
– Her kan man tjene penger, er geologens avsluttende ord til bransjen.
Forskning og utvikling
Neste prisvinner var Stena Miljø, som får 120.000 kroner for sin jobb med å kartlegge neodynium i elektronisk avfall. Aamundseth sier Stena Miljø viser at forskning og utvikling gir økt konkurransekraft og svært gode miljøgevinster, og prispengene skal understøtte datainnsamling og analyse.
Stena Miljøs prosjekt har fokus på to viktige områder innen gjenvinning av elektronisk avfall; reduksjon av restavfall og sjeldne jordmetaller. Dette er i tråd med miljøstyrets tenkning om hvordan bransjen bør tilnærme seg utfordringene.
Snorre Kolseth fra Stenas Zero Waste- prosjekt var til stede for å motta prisen, og presenterte samtidig resultatene fra sitt prosjekt om å minimalisere mengdene restavfall gjennom gjenvinning.
Han pekte også på viktigheten av forskning for å nå målet om null restavfall og kom med sine spådommer om framtiden:
- Nesten alt avfall vil ha en positiv verdi
- Mindre avfall til forbrenningsanlegg, mer avfall til materialgjenvinning
- Anlegg for pyrolosye/forgassing som produserer olje/diesel/gass
- Utvinning av plast og metaller fra deponi
- Produsenter vil bruke mer gjenvunnet materiale, samt sikre seg ressurser som sjeldne jordartsmineraler.
Priser student
Siste og kanskje mest overraskende vinner av miljøprisen var Anders Dahl, masterstudent på Ås universitet. Juryformann Aamundseth påpekte at det er sjeldent at en student vinner denne prisen, men Dahl får 58.000 kroner for å fortsette sin forskning på «mobilen i et livsløpsperspektiv».
Juryen har lagt vekt på at Dahl samarbeider tett med Østlandsforskning, som er langt framme på livsløpsforskning, og er med å bygge gode fagmiljøer som har fokus på elektronisk avfall. Fondet mener masteroppgaven kan være et nyttig supplement til Elektronikkbransjens egen undersøkelse om småelektronikk som ble gjennomført med miljøfondmidler.
Juryen har bestått av administrerende direktør Dag Steenfeldt Foss i Miele, konserndirektør Ernst Kristiansen i SINTEF, stortingsrepresentant Anna Ljunggren (AP), seniorkonsulent Olaf Brastad i Bellona og HMS-ansvarlig Arve Aasmundseth i EVRY.
