SIRKULÆRØKONOMI I PRAKSIS

Begreper som grønn omstilling og sirkulær økonomi florerer i samfunnsdebatten. Internasjonale tungvektere som Apple, Miele og H&M satser stort på gjenvinning og ombruk. Men hvordan tjener man egentlig penger på en bærekraftig forretningsmodell? Og hva er en sirkulær verdikjede?

Det var noen av spørsmålene Elretur stilte på sitt frokostseminar på Stratos i Oslo.

– Produsentansvar er lik bærekraft. I den råvaresituasjonen som verden er i dag, er kanskje det å ta råvaren tilbake til markedet noe av det viktigste vi gjør, og er det vi kaller sirkulær økonomi, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Elretur.

127.000 tonn CO2

Han mener det er for mange produsentansvarsordninger for de som tar inn et produkt til Norge, og trekker fram at Elretur tilbyr alle tjenester på ett sted, både innen elektronikk-, batteri- og emballasjegjenvinning.

– I samarbeid med Østfoldforskning har Elretur utarbeidet et eget CO2-regnskap. Vår sirkulærøkonomi med innsamling og gjenvinning for våre kunder har vi sammen spart verden for 127.000 tonn CO2 kontra å ta tilsvarende råstoff jomfruelig fra gruver.

Ervik presenterte også Elreturs nye logo, farger og nettside under dagens frokostseminar, og la fram resultatet for 2015 i selskapets bærekraftsrapport. Den viser at for elektronikkprodukter blir tre prosent ombrukt, 85 prosent blir gjenvunnet til råvarer, ni prosent til energi og bare tre prosent går til destruksjon og deponi.

Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Lillehammer og Norges Handelshøyskole og Lars Jacob Tynes Pedersen, Norges Handelshøyskole, er begge førsteamanuensiser, og jobber både med forskning og ut mot ledere i norske bedrifter.

De to har gitt ut boken «Restart», som handler om hvordan bedrifter kan tilpasse forretningsmodellene sine til å bli både bærekraftige og lønnsomme.

– Ta de store mengdene plastavfall som flyter rundt på verdens hav. Det er ikke bare et stort problem, men også et stort potensial. Selskapet Plastic bank har for eksempel gjort om plast til valuta på Haiti. De gir folk en jobb med å samle inn plasten, og skaper en økonomi rundt alt avfallet. Vi har laget nok plast i verden nå, og trenger ikke lager noe nytt. Vi må bare finne en måte å sirkulere denne plasten tilbake i økosystemet, sier Jørgensen.

Ikke bare omdømme

Forskerne mener usikkerhet i råvaremarkedene, ressursknapphet og digitalisering er i ferd med å endre spillereglene verden over.

– En undersøkelse fra Harvard på amerikanske bedrifter fra 1992 til 2010, viser at det er de mest bærekraftige bedriftene som er mest lønnsomme. Bærekraft handler i stadig mindre grad om greenwashing og samfunnsansvar som omdømmeprosjekt. Vi snakker om harde penger rett på bunnlinja, sier Tynes Pedersen.

Ett av selskapene som satser på bærekraftig lønnsomhet er Apple. De resirkulerte over 40 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall i 2014. Av dette var rundt 70 prosent gjenvinnbart material, og Apple utvant over ett tonn gull fra sine gamle produkter.

– Dette er ikke noe Apple gjør bare for å være snille, de gjør det fordi det lønner seg. Med sitt iPhone Upgrade program kan kundene for en fast månedlig sum sikre seg at de kan bytte ut sin mobil med den nyeste modellen straks denne kommer på markedet. Telefonene går altså fra å være et produkt til å bli en tjeneste. Det gjør at Apple får tilbake de gamle mobilene, og kan ta ut det verdifulle råmaterialet som ligger i de gamle, sier forskerne.

Den trenden ser de også hos selskaper som Renault og Miele. Økodesign og økt holdbarhet skal sørge for at ressursene holdes i sirkulasjon så lenge som mulig. Når kunden er ferdig med produktet, kan ressursene leve videre.

– Som forbrukere er vi opplærte til å tenke lineært, fra kjøp til bruk til kast. Tall fra Telenor viser at syv av ti ikke vil gi fra seg den gamle telefonen sin når de har kjøpt ny. Det finnes masser av døde ressurser der ute. Vi glemmer at produktene våre har en verdi selv om de slutter å virke, sier Pedersen.