Kronikkforfatter Edward Baily er forretningsutviklingssjef for Nord-Europa i HyperX. Foto: HyperX

I SPILLVERDENEN ER INGEN ALENE

KRONIKK: – Sosial distansering ikke trenger være så asosialt tross alt, skriver Edward Baily, forretningsutviklingssjef for Nord-Europa i HyperX.

Publisert

I en tid der de fleste mennesker enten har valgt selv, eller blir tvunget til, sosial distansering, er det mange, ikke minst meg selv, som savner å tilbringe tid med andre mennesker som venner og kolleger.

For å takle ensomheten og for å holde humøret oppe har vi sett flere fine initiativ rundt om i verden; flere bedrifter har innført digitale kaffepauser og lønningspils via video for sine medarbeidere, nedlastinger av underholdende og sosiale videoapper som Houseparty, og ulike Quiz-apper har skutt i taket og et flertall store musikkarrangement har blitt live-strømmet gjennom de største sosiale plattformene de siste ukene. 

Sosiale elementer

I dag, hvor nesten alle har et forhold til gaming, trenger man ikke lenger argumentere mot inntrykket av den typiske gameren som en som kun kryper opp fra kjelleren når det er tid for å plyndre kjøleskapet. Dette er et svært unyansert bilde. Men, spørsmålet er om det ikke er nettopp spillmiljøene vi skal takke?

For, hvordan ville det sett ut hvis et banebrytende spill som World of Warcraft ikke hadde laug eller en chatfunksjon? Eller hva hvis Ventrilo, Teamspeak og senere Discord aldri ble bredt akseptert for kommunikasjon via headset blant alle de store e-sporttitlene og lagspill? Jeg vil driste meg til å si at vi knapt ville hatt esport i dag, hvis ikke det hadde vært for alle de sosiale elementene og de tilhørende miljøene som finnes, og som lenge har eksistert rundt gaming.

Jeg vil driste meg til å si at vi knapt ville hatt esport i dag, hvis ikke det hadde vært for alle de sosiale elementene

Naturlig nok var det etterspørselen som styrte tilbudet. Det var spillerne som ønsket sosiale elementer i spillene, og derfor ble det sosiale i og rundt spillene utviklet. Men, la oss si det aldri hadde vært slik. I et parallelt univers uten internett og et globalt spillmiljø ville nok gaming vært mye mer asosialt og ensomt. Det er en forferdelig tanke!

Lord Ibelin

Så hva kan både bedrifter og noen som kanskje aldri har vært med i et spillmiljø lære av gaming? Jo, at du ikke trenger, faktisk aldri har trengt, å møtes IRL (i det virkelige liv) for å tilbringe tid og ha det gøy sammen. Det finnes flere gode eksempler på mennesker som har blitt nære venner gjennom gaming, og der alder, kjønn, etnisitet og bosted har vært ubetydelige faktorer i valg av venner.

Mange har lest den fine historien om den norske WoW-spilleren Mats «Lord Ibelin» Steen. Med en alvorlig muskelsykdom var han blitt bundet til isolering i hjemmet. Det var først da Mats gikk bort at hans foreldre forstod at han hadde vært del av et stort spillsamfunn på nett og derigjennom skaffet seg flere nære venner fra andre land og kulturer, og i ulik alder og kjønn. Flere av Mats’ venner reiste til og med til Norge for å kunne være til stede under begravelsen hans.

Noe å lære

Vi har alle noe å lære av spillsamfunnene, og jeg vil derfor slå et slag for dem. Om du allerede er del at et – fantastisk, kanskje du kan invitere med en venn eller kollega, slik at de også får oppleve hvor morsomt og sosialt det kan være? Hvis du ikke er del av et spillsamfunn, men er nysgjerrig på hvordan det er anbefaler jeg deg å titte rundt under spillkategoriene på Twitch. Kanskje du oppdager at spillet du elsket på begynnelsen av 00-tallet spilles fortsatt, og at det finnes et blomstrende spillsamfunn fullt av hyggelige mennesker fra hele verden å bli kjent med.

Gjør du det, så skal du se at dette med sosial distansering ikke trenger å være så asosialt tross alt.

Powered by Labrador CMS