NÅR ER KJØPER FORBRUKER ETTER LOVEN?

Hvis kjøper er forbruker vil forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Forbrukerkjøpsloven gir kjøper bedre rettigheter enn de man har etter kjøpsloven. Eksempelvis kan man ha fem års reklamasjonsfrist etter forbrukerkjøpsloven, mens man bare har to år etter kjøpsloven. Dette innebærer at selger ofte vil hevde at kjøper er næringsdrivende fordi varen ikke er kjøpt til personlig bruk.

Hva er så avgjørende for om kjøper anses som forbruker? Hva med varer som skal brukes i kjøpers utleieleilighet eller hvis kjøper har hjemmekontor?

Forbrukerbegrepet i forbrukerkjøpsloven

Det følger av forbrukerkjøpsloven § 1 tredje ledd at «Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet». Det betyr at det avgjørende for vurderingen er personens formål med kjøpet. Er varen kjøpt til personlig bruk, vil det alltid være et forbrukerkjøp. Er varen kjøpt med flere formål, for eksempel en pc som både er kjøpt til personlig bruk, men også til næringsvirksomhet, vil det avgjørende være hva som er det vesentligste av de to formålene. I denne vurderingen vil det være naturlig å se på hva tingen skal brukes mest til.

Etter forarbeidene til loven har det ikke betydning hvilken kunnskap selger har om kjøpers bruk av tingen. Det avgjørende er hva som faktisk er kjøpers formål og ikke hvordan kjøpsformålet fremstår. Dersom selger antar at varen skal brukes i næringsvirksomhet, men ikke undersøker nærmere med kjøper, vil det fortsatt være et forbrukerkjøp om hovedformålet med kjøpet er personlig bruk.

Endring av formålet

Det har heller ikke betydning om formålet med kjøpet endrer seg etter kjøpet. Det er formålet med handelen på kjøpstidspunktet som er avgjørende. Hvis kjøper for eksempel anskaffer en vaskemaskin til personlig bruk, men senere bestemmer seg for å bruke den i utleieboligen, vil kjøpet fortsatt anses som et forbrukerkjøp.

Det er i utgangspunktet bare fysiske personer som kan være forbrukere i lovens forstand. Utenfor faller selskaper, borettslag, stiftelser osv. Unntak gjelder der en løs sammenslutning av fysiske personer, for eksempel en syklubb eller et uorganisert idrettslag er oppgitt som kjøper. Da vil disse likevel kunne anses som forbrukere fordi kjøpet i realiteten er inngått av de fysiske personene.

Rettsavgjørelser

Rettsavgjørelser og vedtak fra Forbrukertvistutvalget viser ytterligere momenter som vektlegges i vurderingen av om kjøper er omfattet av forbrukerdefinisjonen i forbrukerkjøpsloven.

Det følger blant annet av en avgjørelse fra Borgarting Lagmannsrett i 2010 (RG.2010 s.612) vedrørende tolkning av forbrukerbegrepet i voldgiftsloven, at forbrukerbegrepet skal tolkes vidt. Fra samme dom kan det også utledes at man kan anses som næringsdrivende selv om man ikke driver med virksomheten til daglig.

FTU 2014-105 illustrerer at man ikke trenger å være registrert i foretaksregisteret for å falle utenfor forbrukerdefinisjonen. I samme vedtak ble også graden av profesjonalitet og overskuddspotensialet i virksomheten vektlagt i vurderingen av om kjøper måtte anses som forbruker.

I FTU 2006-428 hadde kjøper kjøpt et kjøleromsaggregat som skulle brukes i et pakkhus på kaia. Kjøper ble ikke ansett som forbruker og det ble lagt vekt på at varen ikke var plassert i kjøperens hjem, at kjøper ikke hadde dokumentert at aggregatet ikke inngikk i hans regnskap som næringsdrivende og at kjøpers formål på anskaffelsestidspunktet var å selge fisk.

Utleieboliger

Et spørsmål som ofte dukker opp er om kjøp av varer til bruk i utleieleiligheter anses som forbrukerkjøp. Forarbeidene utelukker ikke at avtaler knyttet til rene utleieobjekter kan anses som forbrukeravtaler. I følge forarbeidene vil avgjørelsen være skjønnsmessig, men både omfanget og tidsperspektivet på utleievirksomheten kan få betydning.

Hvis tingen skal brukes i en utleieenhet i egen bolig følger det av FTU-praksis, se FTU-2012-600 og FTU-2008-897, at ved denne type utleievirksomhet vil kjøper normalt bli ansett som forbruker. Dersom kjøper leier ut en bolig han ikke selv bor i, er det mer tvilsomt om kjøper er forbruker. Illustrerende er et vedtak fra FTU, 2013-410, som gjaldt spørsmålet om kjøp av et kombiskap til bruk i en utleieleilighet var å anse som et forbrukerkjøp. FTU kom til at kjøper ikke kunne anses som forbruker og la vekt på at utleie normalt har som siktemål å generere økonomisk overskudd og at det ikke kan stilles strenge krav til omfanget av virksomheten. Det ble også lagt betydelig vekt på at leiligheten fremsto som kjøpt med sikte på utleie og gevinst ved senere salg. Hvis boligen derimot både er anskaffet med tanke på utleie og til privat bruk, vil det ofte være avgjørende hva som var hovedformålet med kjøpet av leiligheten.