Han var administrerende direktør i FotoKnudsen AS frem til konkursen den 11. februar. I det nye selskapet, FotoKnudsen Web AS som ble etablert få dager senere, bruker han tittelen daglig leder.
– Det kan godt hende jeg en vakker dag igjen kaller meg administrerende direktør, sier Knudsen til fagbladet Elektronikkbransjen.
Vi møter ham på hans nye hjørnekontor i Fyllingsdalen i Bergen, i den andre enden av bygget der selskapet holdt til før konkursen. Produksjonslokalene i etasjen under er de samme.
I et marked som faller, som fotobransjen, er det lett å bli sittende med konstellasjoner som ikke alltid er hensiktsmessige
– Hvorfor gikk FotoKnudsen konkurs?
Kostbar læring
– Vi ville for mye. Vi hadde alt for store ambisjoner i forhold til gjennomføringskraft, og vi hadde for lite fokus på det som burde vært vekstområdene. Dette har vært en veldig kostbar læring. På den annen side, når man først går konkurs og deretter får lov til å kjøpe deler av konkursboet slik at man kan føre videre den delen av virksomheten som man innerst inne ønsker, er - det er nesten beklagelig å si - en konkurs et virkemiddel som gjør det mulig å få på plass omstillingstiltak langt hurtigere enn med normale tiltaksplaner. Alt skjer i et skrell. Alle leiekontrakter kan bringes til opphør, alle samarbeidsavtaler og ansettelseskontrakter. Man har mulighet til å re-designe bedriften på en fremtidsrettet måte. I et marked som faller, som fotobransjen, er det lett å bli sittende med konstellasjoner som ikke alltid er hensiktsmessige. På den måten er konkurs et vanvittig saneringsinstrument. Når det er sagt, vet vi at det er mange samarbeidspartnere som har tapt penger på dette. I mange tilfeller må vi se dette som en hump i veien i et langvarig samarbeid. Det kan sies at det er en lettvint måte å kvitte seg med en gammel gjeld. Men det var umulig å gå videre med den gjeldsbyrden vi hadde. De nye som er kommet inn på eiersiden ville aldri gjort dette hvis man måtte trekke videre med alle gamle forpliktelser, sier Knudsen.
Barn og brødre
Bedriftslederen, som etter eget sigende ble født bak en fremkallingsmaskin, har et tydelig ønske om å gjøre greie for det som skjedde før, under og etter konkursen. FotoKnudsen ble etablert av hans far, Ove Knudsen, i 1958. Han åpnet en fotobutikk i Bergen busstasjon, og utvidet tre år senere med et laboratorium samme sted. Siden har det alltid ligget en FotoKnudsen-forretning samme sted, riktignok med små forflytninger i det som i dag heter Bergen storsenter. Det er som man kan høre klumpen i halsen til Ole Bjørn Knudsen når han forteller historien om selskapet generelt og denne butikken spesielt. Etter konkursen ble FotoKnudsen-butikkene overtatt av Elite Foto, som i dag driver butikken i Bergen storsenter videre.
FotoKnudsen ble frem til konkursen eid av FotoKnudsen Holding, et selskap eid av Ole Bjørn Knudsen og barna hans Kristel, Bjørn, Eirik og Birgitte. Dette holdingselskapet er nå inne på eiersiden av FotoKnudsen Web, sammen med Conger AS og Knudsen Eiendomsselskap AS. Sistnevnte selskap, som er eid av Ole Bjørn Knudsens to brødre Geir Ove og John, har aksjemajoriteten.
– Brødrene mine var ikke involvert i driften av det konkursrammede selskapet, men eier bygningene vi har leid hos. Conger eies av André Aarøen, som er tidligere styreleder i FotoKnudsen AS, forteller Knudsen.
Sommerhjelp i 1968
Han sier det har vært vemodig å miste kontakten med så mange butikker og ansatte.
– Det å gå konkurs skal aldri være lett, men vi er veldig
glade for at vi har fått en sjanse til å starte ny virksomhet tilpasset våre forutsetninger. Mer og mer er på nett, og vi har tatt konsekvensene av det, sier Knudsen.
Han begynte selv som sommerhjelp på laboratoriet i 1968, da hadde det allerede kommet til flere butikker for å utnytte kapasiteten til laboratoriet. Da postordre begynte å vokse frem på 70-tallet, ble dette fort en vesentlig del av virksomheten.
– Vi ekspanderte til Danmark og Sverige, og i 1999 - da virksomheten var på det høyeste - hadde vi operasjoner i Skandinavia. Vi hadde butikker i Norge samt én i Århus i Danmark, all produksjon foregikk her i Bergen med unntak av det som gikk på timelab i butikkene, forteller Knudsen.
Da han var ferdig utdannet siviløkonom i 1980 begynte han på heltid i selskapet. Først som IT-sjef, siden laboratoriesjef, økonomisjef og fra 1988 som administrerende direktør. Etter konkursen ble alle direktørtitlene strøket.
– Dette handler også om den mentale innstillingen vår, og er en erkjennelse av at tidene har endret seg. Nå er vi en kompakt og liten organisasjon, sier Knudsen.
Filmtopp rundt 2000
FotoKnudsen nådde toppen når det gjelder filmfremkalling ved årtusenskiftet.
– Alle skulle feste dette til film, og forbruket av film ble aldri større. Den gangen hadde vi cirka 20 butikker og 200 ansatte. I 2003 skjedde noe viktig. Da kjøpte vi fotokjeden Click og økte til 71 butikker og 350 ansatte i Norge. Vi burde aldri kjøpt så mange butikker, og avskallingen startet raskt. Den gangen var Elite foto minst like store, og de er her fortsatt, mens Kodak og Preus er forsvunnet. Det samme året avviklet vi postordrevirksomheten i Sverige og Danmark, sier Knudsen.
Så startet en lang periode med omstilling, og fra 2004 til 2012 var det en kontinuerlig reduksjon i antall butikker.
– Vi hadde en del år med dårlig resultat, som år om annet førte til restrukturering og -finansiering. Etter den siste prosessen i 2009 vedtok vi en omstillingsplan som vi maktet å følge i 2010 og 2011, men så fikk vi en resultatsvikt i fjor som resulterte i konkursen den 11. februar, sier Knudsen.
Han forteller om noen hektiske dager fulle av bekymring, for de ansatte og bedriftens fremtid, men først og fremst kundenes bilder i minnebanken.
Jotunfjell Partners AS
– Spesielt tirsdag 12. februar var det betydelige presseoppslag rundt tryggheten rundt ulike datalagere. Denne type data er så verdifull at jeg kunne ikke forestille meg at denne delen av konkursboet ikke ville bli ført videre. Krisemaksimeringen fra blant annet IKT-Norge var en overreaksjon, men det var vanskelig for meg, midt i underhåndsforhandlinger, å gjøre noe med dette. På en annen side var det en nyttig påminnelse om at publikum ikke bør satse på kun ett lagringssted. Når det gjelder skytjenestene, hvilken garanti har publikum? Jeg tror ikke folk flest har lest brukervilkårene, og hvis man gjør det vil man se at man ikke har full råderett over dataene sine, sier Knudsen.
Mens det nyetablerte FotoKnudsen Web AS kjøpte web og produksjonsanlegg, kjøpte Jotunfjell Partners AS butikkjeden fra konkursboet.
– De hadde et par uker i forkant annonsert at de hadde overtatt Elite Foto, og målet var å slå sammen disse to til én kjede under navnet Elite Foto, sier Knudsen.
Sammen med økonomisjef Gjert Klausen sto han for planlegging og budsjettering av det nye selskapet FotoKnudsen Web, og fredag 15. februar begynte de å ansette folk.
Fra 235 til 35 ansatte
– Det var mange vanskelige valg, siden vi gikk fra 235 til 35 medarbeidere.
– Tre måneder etter, hvordan er det gått?
– Vi har lagt oss på en moderat linje. Vi har fått en fornuftig og god start, bedre enn forventet. Vi ser at det har vært en del reaksjoner ute i markedet, og mange kunder tror nok vi borte. Det er viktig å informere markedet at vi er i full vigør, men med andre distribusjonskanaler. Alt sendes nå ut per post, slik mange internasjonale aktører gjør det. At vi ikke lenger har butikker er tosidig. Vi savner veldig å ikke ha eksponeringsflaten og en tilgjengelighet mange kunder satte pris på. På den annen side greide vi ikke få god nok lønnsomhet i butikkleddet. At konkursen resulterte i null butikker, er litt tilfeldig. Vi vurderte en stund å ha enkelte butikker, sier Knudsen.
– Var butikkene hovedårsak til konkursen?
– Vi ville for mye og greide ikke få lønnsomheten vi ønsket. Det var en betydelig lønnsomhetsforskjell på lab/web og butikk. Vi utelukker ikke nye distribusjonsløsninger. Hvorfor skal alt leveres ut via et postkontor? Det finnes mange alternativer. Vi må på sikt finne løsninger som publikum setter pris på, sier Knudsen.
Annen virkelighet
– Hvordan er det å konkurrere med utenlandske produsenter?
– Jeg blir utfordret på dette spørsmålet nesten hver uke. Med det norske lønnsnivået ligger det i sakens natur at vi må automatisere så mye som mulig, men vi har utrolig motiverte medarbeidere som har vært gjennom et krafttak. Det blir en nøkternhet og pågangsvilje som er langt større enn i bedrifter som ikke har hatt alvorlige vansker. Dessuten har vi det beste utstyret for bildeproduksjon, og skal ha alle muligheter til å tilby den beste kvaliteten på markedet. Vi gjør alt her hos oss, ikke minst fordi logistikkprosessen rundt å bruke underleverandører er komplisert. Varekost er summen av produksjons- og transportkostnad. Hvis den siste blir for høy, kan det hende at det ikke lønner seg å sende ting ut av landet, sier Knudsen.
– Hvilken fremtid ser du for bildeproduksjon på papir?
– Brorparten av elektronikkbransjens medlemmer vil nok hevde at bildeformidling blir enda mer elektronisk. Vi ser en litt annen virkelighet. Det vil fortsatt være et betydelig marked for det trykte produkt. Dette kommer til å være en symbiose. Det vår del av bransjen lever av blir mindre og mindre, men man har fått stadig mer avanserte produkter - som fotobøker. Dette er fremtidens måte å fremkalle filmen på. Man kan på en unik måte å skape et dokument som er lettere tilgjengelig enn noe som ligger inne på en server. Det er deler av bransjen som mener vi er dinosaurer, men det ligger er et betydelig marked her.
Interessante nisjer
– Hvem vil lykkes i dette markedet?
– Funksjonalitet, enkelhet, gode produkter og tjenester er nøkkelkomponenter. Apple revolusjonerte en hel industri og sto for et paradigmeskifte. Nå faller Apple-aksjene, det kan virke som de har bragt de mest revolusjonerende tingene til markedet. Ting går i etapper, så er det om å gjøre å finne sin plass i dette. Man kan ikke konkurrere på tjenester der man er underlegen, da må man heller knytte seg til store leverandører som er bedre. Minnebanken vår er etablert for at folk enkelt skal kunne bestille bilder fra oss, og lagringstjenesten er gratis. At vi skal konkurrere med de store er meningsløst, men det finnes nisjer som er interessante å betjene. Vi utvikler stadig denne tjenesten. Våre IT-folk skal ikke bygge løsninger selv, men implementere kjøpte løsninger i vårt system, sier Knudsen.
