Det var noen av hovedpunktene da Fotorådet la fram siste statistikk for 2012 under det norske bransjetreffet på årets Photokina.
Markedssjef Cathrine Gaustad i FotoKnudsen startet med å legge fram Fotorådets bildestatistikk for årets åtte første måneder.
– Få bransjer har opplevd en like markant endring som fotobransjen, spesielt på bildesiden. Den digitale hverdagen har tvunget bransjen til høye investeringer og påkrevd nye digitale plattformer for å ta tilbake mystikken og fokuset rundt bildeopplevelsen, sier Gaustad.
Nå står kompakte systemkamera for 12 prosent av verdien på totalmarkedet, og rundt ni prosent av totalt antall solgte systemkamera
Vi tar færre bilder
Hun henviser til markedsundersøkelser rundt europeiske fotovaner som viser at vi tar færre bilder, og at bruken av mobiltelefonkameraer fortsetter å øke. De norske tallene akkumulert for 2012 viser den samme trenden – det totale antall knipsede bilder har gått fra 1,268 millioner i 2011 til 1,129 millioner i 2012.
Samtidig som totalen går ned, går antall bilder tatt med mobil opp.
Totalt er nedgangen på 11 prosent fra 2011 til 2012. Dette resultatet er i tråd med den europeiske undersøkelsen der antallet bilder brukere bosatt i Vest-Europa tok over en tre måneders periode har falt med 18 prosent siden 2007.
– Likevel, bilder deles flittig i sosiale media, og Fotorådets store undersøkelse fra Respons analyse viser at småbarnsfamilien deler mer enn andre, sier Gaustad.
Tradisjonelle papirbilder
Også antall bilder framkalt er synkende, og så langt i år (til og med august) er nedgangen på åtte prosent. På den positive siden ser vi at totalmarkedet øker kraftig i verdi – opp 19 prosent fra 138,8 millioner kroner i 2011 til 164,6 millioner for samme periode i år.
Det skjer samtidig som volumet faller med ni prosent. Med andre ord – nordmenn kjøper dyrere bildeprodukter enn tidligere.
– Det er småbarnsmoren som dominerer markedet. Hun handler oftere og bestiller de mer kompliserte «fler-bilde»-produktene. Kvinner har i større grad enn menn kjøpt både vanlige papirbilder, fotokort og fotobøker, det samme gjelder for barnefamilier, sier Gaustad.
Mye av denne shoppingen skjer over internett, rundt 75 prosent av handelen går via nett.
Knall økning for lerret
Fotokort er – etter vanlige papirbilder – det nest mest etterspurte bildeproduktet.
– Med en snittpris på 6,31 kroner står fotokort for rundt 12 prosent av totalmarkedet. Så langt i år er det solgt 6,6 millioner fotokort til en verdi av 41,5 millioner kroner – det er en verdiøkning på 6 prosent i forhold til samme periode i fjor. Og ennå er julemånedene foran oss, sier markedssjefen.
Også kalendre og fotogaver øker til tross for at julesesongen fortsatt er foran oss. Så langt er det solgt 220 000 kalendere, det er en økning på 11 prosent, mens fotogaver har steget med 22 prosent til 797 000 stykk, ifølge Gaustad.
Storformat
Aller størst verdiøkning ser vi på lerret og storformatprodukter, opp 47 prosent til 36,8 prosent så langt i år. Volumet er på 154 000 produkter, med en snittpris på 240 kroner.
– Det er en fantastisk økning og en meget hyggelig snittpris, sier Gaustad.
Også salget av fotobøker er positivt, med 570 000 fotobøker solgt så langt i år. Det er en økning i volum på 78 prosent, og snittprisen stiger også til 237 kroner per enhet.
– Vår undersøkelse viser at flere oppgir at de skal kjøpe fotobok enn andelen som sier de har kjøpt. Potensialet er dermed stort, sier Gaustad.
Teknoskiftet i mål?
Tallene for årets åtte første måneder viser at «nye» produkter som lerret og fotobøker står for 64 prosent av totalmarkedet, og fotobøker spiser innpå den tradisjonelt største produktgruppen, papirbilder, med 96,7 vs 123 millioner kroner.
Men ennå gjenstår mye av året, ikke minst høysesongen jul.
– Vi har så langt tatt ut 48 prosent av markedsverdien, det gjenstår altså 52 prosent på fire måneder. Men vi møter julesesongen med høyaktuelle produkter, sier Gaustad.
Kamerasalget faller
Nikon-sjef og leder for Fotorådet, Bjørn Mangset, presenterte tallene for maskinvaresiden.
Antall solgte kompaktkamera så langt i år (til og med august) falt fra 164 833 i 2011 til 140 435 stykk i år. Det er en nedgang på 15 prosent.
– På den positive siden faller verdien i samme periode bare med fem prosent, og vi ser at gjennomsnittsprisen på kameraene har økt med 11 prosent i forhold til i fjor, sier Mangset.
Også speilreflekssalget fortsetter å falle, ned 16 prosent fra samme periode i 2011. Det tilsvarer et fall fra 69 174 solgte kamera til 58 393 stykk.
Men også her stiger gjennomsnittsprisen, opp åtte prosent, slik at verdinedgangen blir noe mindre – ni prosent. Det tilsvarer 29 millioner kroner i forhold til fjoråret.
Kompakt system
Et av de få områdene som skiller seg positivt ut på kamerasiden er de kompakte systemkameraene.
Her er det en sterk vekst i forhold til samme periode i fjor, opp 52 prosent. Men totaltallene er fortsatt relativt lave, 7 899 stykker av disse. Også på verdisiden vokser systemkamera, opp 15 millioner til 29,490 millioner kroner, og gjennomsnittsprisen har steget med 34 prosent.
– Nå står kompakte systemkamera for 12 prosent av verdien på totalmarkedet, og rundt ni prosent av totalt antall solgte systemkamera hittil i år, sier Mangset.
Holder på fjorårets verdi
Totalmarkedet på kamera så langt i har hatt en nedgang på 14 prosent i antall solgte kamera, mens verdinedgangen kun har vært på fem prosent – godt hjulpet av at kameraenes gjennomsnittspris har økt med ti prosent.
Noe lysere ser det ut på tilbehørssiden, hvor blant annet salget av objektiver øker kraftig med 42 prosent, eller 13 500 stykk flere enn i samme periode i fjor. Salget av blitz faller noe, mens vi ser en kraftig økning i salg av fotostativ – opp 88 prosent til 15 196 stykk.
– Ser vi kameramarkedet og tilbehørsmarkedet under ett, betyr det at vi så langt i år har en nedgang i antall solgte enheter på seks prosent, mens verdien ligger på akkurat samme nivå som samme periode i 2011, sier Mangset.
Det blir med andre ord spennende å se hvordan julesalget vil påvirke tallene for 2012 totalt.
