REGRESS OG ANNEN ERSTATNING

Det er ikke til å unngå at elektronikk av og til lider av en «mangel» eller såkalt «sikkerhetsmangel», og i noen tilfeller påfører dette forbrukeren eller hans ting til dels betydelige skader. Hvorvidt forbrukeren eller hans forsikringsselskap i slike tilfeller kan kreve erstatning av forhandler, importør eller produsent for de tap skaden påfører ham eller henne, avhenger av en rekke forhold.

Generelle vilkår

Innledningsvis er det grunn til å nevne at erstatning etter norsk rett kun gis for økonomisk tap som står i en påregnelig og rimelig sammenheng med skaden. Skadelidte har dessuten en plikt til å begrense tapet så langt som mulig. Kunden har derfor aldri krav på erstatning for ”tort og svie”, tap som ville oppstått uavhengig av (sikkerhets)mangelen, upåregnelige eller avledede tap og unødvendig store tap.

Et annet grunnvilkår for erstatning er at det foreligger et såkalt ansvarsgrunnlag. For tap og skader forårsaket av forbrukerelektronikk er det særlig to ansvarsgrunnlag som er aktuelle: erstatning etter forbrukerkjøpsloven og erstatning etter produktansvarsloven.

Erstatning for uaktsomhet (”feil og forsømmelser”) kan også være aktuelt. Heldigvis er det likevel sjelden det oppstår skader som følge av uaktsomme handlinger som forhandleren, distributøren eller produsenten svarer for. Ansvar etter kjøpsloven ved næringskjøp kan også nevnes, men dette er det adgang til å avtale seg vekk fra i standardvilkårene og det gjøres regelmessig.

Hva er regresskrav?

Er skaden begrenset fremmer forbrukeren gjerne kravet direkte overfor forhandleren. Er skaden av noen størrelse og forbrukeren har forsikringsdekning, vil som regel forsikringsselskapet ta ansvar i første omgang. Erfaringsmessig krever imidlertid forsikringsselskapene stadig oftere regress for utbetalingene overfor forhandleren, leverandøren eller produsenten av produktet. Det oppstår da et regresskrav. Ved slike regresskrav har forsikringsselskapet i prinsippet de samme rettigheter som om forbrukeren selv hadde fremmet erstatningskravet.

Forbrukerkjøpsloven

Ved «mangler» er ansvaret for skader som hovedregel begrenset gjennom forbrukerkjøpslovens § 34. Med mindre det foreligger en feil eller forsømmelse på forhandlerens side, skal det kun svares erstatning for økonomisk tap som følge av skade på i) salgstingen selv, ii) gjenstander som salgstingen brukes til fremstilling av, eller iii) gjenstander som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. Dersom side-by-side-kjøleskapet har en mangel som medfører lekkasje på kundens kjøkkengulv, vil han ikke kunne kreve erstatning etter forbrukerkjøpsloven for det ødelagte kjøkkengulvet. Derimot vil han kunne kreve erstatning for kjøleskapet eller de ødelagte matvarene i kjøleskapet hvis lekkasjen førte til en kortslutning eller det var nødvendig å skru av kjøleskapet for å stoppe lekkasjen.

Erstatning etter forbrukerkjøpsloven omfatter ikke tap ved personskader eller tap i næringsvirksomhet, jf. forbrukerkjøpslovens § 52. Kunden i eksempelet vil derfor ikke få erstatning for de ødelagte indrefiletene han oppbevarte i leilighetens kjøleskap fordi det var plassmangel i restauranten han eide i etasjen under.

Produktansvarsloven

Ved såkalte «sikkerhetsmangler» vil ansvaret følge produktansvarsloven, som omfatter langt flere erstatningsposter og omfanget vil kunne bli betydelig større. Her omfatter nemlig alt påregnelig søkonomisk tap som følge av personskader og ”private” tingsskader, jf. produktansvarslovens § 2-3 1. ledd. Skade på produktet unntatt fra erstatning etter loven gjennom bestemmelsens 2. ledd, og det skal gjøres et rutinemessig fradrag på kr 4 000 etter bestemmelsens 3. ledd. Selv om det også er enkelte andre unntak og særregler, kan erstatningsansvaret etter denne loven komme opp i svært store beløp ved for eksempel omfattende brann- eller vannskader.

Skille mellom krav

For den skadelidte/forsikringsselskapet og den ansvarlige er det derfor svært viktig å vurdere om det er forbrukerkjøpsloven eller produktansvarsloven som kommer til anvendelse for det aktuelle erstatningskravet. Dessuten har dette betydning for hvem som blir ansvarlig, fordi ansvar etter forbrukerkjøpsloven primært gjelder forhandlere mens ansvar etter produktansvarsloven primært gjelder produsenter eller importører.

Det avgjørende i denne vurderingen er om produktet lider av en kjøpsrettslig «mangel», eller om produktet lider av en «sikkerhetsmangel». «Mangel» foreligger dersom produktet ikke svarer til avtalen eller kjøperens forventninger til produktet, og de fleste har nok et forhold til dette begrepet.

Sikkerhetsmangel

«Sikkerhetsmangel» foreligger dersom produktet ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten kan forvente, og begrepet kan kanskje være ukjent for mange. Produktet lider av en «sikkerhetsmangel» hvis man etter en skjønnsmessig vurdering mener at produktet har en uakseptabel høy risiko for å påføre omgivelsene skade. Sikkerhetsmangelen kan være en fabrikasjonsfeil på et enkelt produkt (for eksempel en dårlig ledningstilkobling og tilhørende brannfare) eller en konstruksjonsfeil som går igjen på en hel serie av produkter (for eksempel sprøtt plastmateriale i rør med tilhørende fare for vannlekkasjer).

Verken mer eller mindre

Ved behandlingen av erstatningskrav og regresskrav bør man derfor i praksis alltid først vurdere hvilket ansvarsgrunnlag forbrukeren/forsikringsselskapet har for kravet. Deretter bør man vurdere om erstatningskravet er berettiget i lys av de generelle og lovfestede begrensningene/fradragene som gjelder for det aktuelle ansvarsgrunnlaget. At begge disse vurderingene kan være krevende i den enkelte sak er det ingen tvil om. Moralen må likevel være at skadelidte i hvert tilfelle skal få riktig erstatning – verken mer eller mindre!