REPOWER-ORDNINGEN UTVIDES 

Bærekraftsjef Ine Opseth (t. v.) og Power-sjef Anders Nilsen under åpningen av den første RePower-butikken, i desember 2021 på Alnabru. Foto: Stian Sønsteng

I fjor fikk Power inn over 70.000 brukte elektriske produkter gjennom panteordningen RePower. Nå utvides ordningen med nye produktgrupper.

Publisert

– Power ga tilbake 11,2 millioner kroner i pant for innlevert elektronikk i 2023, og 7,2 millioner kroner gjelder innleverte mobiltelefoner. Så det lønner seg både økonomisk og av miljøhensyn å levere inn elektronikk som ikke brukes lenger, sier Anders Nilsen, administrerende direktør i Power Norge, i en pressemelding.

Her heter det at målet med panteordningen RePower er å stimulere til at flere leverer inn brukt elektronikk, i stedet for å ha det liggende i skuffer og skap hjemme, og Nilsen sier ordningen snart skal utvides til å gjelde flere produktgrupper.

– Tidligere har vi ikke kunnet gi pant på for eksempel smartklokker, men nå blir disse også en del av panteordningen. Dette vet vi at flere har etterspurt, sier Nilsen i pressemeldingen.

Omregnet til klimautslipp kunne vi sendt 93.000 kunder med fly tur/retur Stockholm

 

93.000 flyreiser

Ved sortering og gjenvinning av elektrisk avfall, som blant annet består av forskjellige metaller og plast, spares CO2 sammenlignet med å lage plast fra ny olje eller utvinning av metaller. Ifølge pressemeldingen ble det i 2023 spart 9926 tonn CO2, ved at brukt elektronikk og batterier ble levert inn hos Power eller på kommunale gjenvinningsstasjoner. Karbonbesparelsen skal være dokumentert og verifisert gjennom Life Cycle Assessment (LCA), og effekten er målt og vurdert av returselskapet Norsirk ut ifra Powers produsentansvar av innsamlet volum.

– Omregnet til klimautslipp kunne vi sendt 93.000 kunder med fly tur/retur Stockholm. Det er ganske vilt å tenke på hvor mye utslipp vi kan spare ved riktig håndtering av EE-avfall, sier Powers bærekraftssjef Ine Opseth i

pressemeldingen.

Hun ser store forbedringspotensialer i karbonbesparelsene i årene som kommer.

 

Ressurser på avveie

– Vi er stolte av å kunne bidra, men sammen kan vi bli enda bedre på elretur. Hvis vi blir flinkere til å kildesortere avfallet vårt, kan vi benytte resirkulerte råvarer i større grad når nye produkter skal produseres. Samtidig er det viktig å bruke produktene lenge, reparere når det er mulig, og ikke samle opp gammelt EE-avfall hjemme; det er nemlig ressurser på avveie, sier Opseth i pressemeldingen.

Hun ser for eksempel at alt for mange oppgir å ha gamle telefoner liggende i skuffen hjemme, i stedet for å levere den inn, og er usikker på om det skyldes latskap eller mangel på kunnskap.

– Vi får høre at mange er redde for å gå glipp av innholdet på mobilen hvis de leverer den inn. Men vi bidrar naturligvis med å få overført alt innholdet og tømmer enheten. Det er mye brukt elektronikk som kan repareres og brukes av ny eier, sier Opseth.

Hun sier mobiler som blir liggende for lenge, ikke blir gjenbrukt.

– Hvis mobilen din ligger to år i en skuff etter at du selv har sluttet å bruke den, er det lite sannsynlig at det er et marked for gjenbruk der ute. Leveres den inn med en gang får den et ekstra liv, og det er bra for miljøet, sier Opseth.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2024, som ble distribuert uke 35. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS