Det sier Erik Åhsgren i LG Electronics Nordic AB, når vi møter ham på IFA-messen i Berlin, i den sør-koreanske produsentens oled-tunell som består av 216 bøyde 55-tommers oled-skjermer med til sammen 1.791.590.400 bildepunkter.
Åhsgren var tidligere nordisk produktspesialist for hjemmeunderholdning, men er gått over i ny stilling som markedsanalytiker. Han ønsker å vise oss hyggelige tall for selskapet når det gjelder deres posisjon i det nordiske markedet, men først oled. Dette er en forkortelse for organic light-emitting diode, eller på norsk organisk lysdiode, som er en panelteknologi LG Electronics har vært alene om på det europeiske markedet de senere år. På årets IFA viser derimot flere leverandører oled-TVer, og Åhsgren mener det er positivt for LG at de ikke lenger er alene om teknologien.
– Hvem har produsert disse panelene?
Den tredje og viktigste årsaken er at vi har arbeidet god med kundene våre i bransjen
– LG Display. Det er kun vårt søsterselskap som har en etablert kommersiell produksjon av oled.
– Hva betyr det for LG Electronics at andre leverandører også kommer med oled?
– Vi ser det som en erkjennelse av at teknologien er den beste. De som har kommet med oled i tillegg til oss, har sett at dette er noe de må inn på, siden teknologien er uslåelig. Vi synes derfor det er positivt at flere lanserer oled. Visst, det blir en hardere konkurranse for oss, men vi ser det som en aksept for teknologien.
Doblet oled-kapasitet
– At det er gått tre år der LG Electronics har vært alene med oled fra LG Display; har dette handlet om for liten produksjonskapasitet eller at LG som konsern har ønsket å gi LG Electronics en fordel?
– Begge deler. Det har vært eksklusivitet en viss tid, men produksjonskapasiteten har også vært for liten. LG Display har økt fra to til fire produksjonslinjer og har investert to milliarder amerikanske dollar i dette. Eksklusiviteten forsvant i fjor, da panelene ble solgt til et par kinesiske merker samt til japanske Panasonic, men de er ikke kommet til Europa før i år, sier Åhsgren og rasler med ferske markedstall fra analyseselskapet GfK. Dette synes han er hyggelig lesning for den nordiske avdelingen i det sør-koreanske selskapet.
– Vi ønsker å etablere oss som et premiummerke i Norden, og satser fremfor alt på to segment; store TV-apparater fra 55 tommer og oppover, og Ultra HD-apparater fra midtsegmentet og oppover. Her har vi de tre seneste månedene vært størst i Norden, og vi har i hele 2016 vokst fra måned til måned. Dette skyldes tre ting: vi har lykkes med markedsaktivitetene våre, der vi har forklart hvorfor kundene skal velge LG. Vi har gode produkter, og har vunnet Eisa-priser fem år på rad for oled og tre år på rad for våre smart-TVer. Men, den tredje og viktigste årsaken er at vi har arbeidet god med kundene våre i bransjen, sier Åhsgren.
Premium på 55 tommer
Når det gjelder Ultra HD (UHD) viser han til en markedsandel på nærmere 40 prosent de seneste tre månedene, målt i verdi.
– Når det gjelder i volum er vi absolutt størst, også med 40 prosent. På store apparater ser det likt ut, her er markedsandelen nærmere 40 prosent de seneste tre månedene, sier Åhsgren.
– På totalmarkedet er dere ikke fullt så store?
– Nei, men vi er en klar nummer to i Norden. Dette har å gjøre med at vi ikke satser like mye på enkelte kategorier, og at vi ikke har en like bred portefølje som andre. På hele året regner vi 22 prosent, de seneste tre månedene 26 prosent i det totale TV-markedet.
– Hvilke ambisjoner har dere?
– Vi arbeider for å beholde vår nummer én-posisjon i premiummarkedet. På sikt vil vi også øke i totalmarkedet.
– Hvor mye utgjør oled av dette?
– Oled står for ti prosent av omsetningen vår, og er en stor bidragsyter til at det går så godt. Vi har skapt et helt nytt segment. Hvis man kjøper en TV som koster over 30.000 kroner, er det nesten ingen som kjøper 55 tommer – de kjøper 65 tommer og større. Derimot har vi vokst mye på 55 tommer, og det er kun oled som står for dette. Vi har med andre ord skapet et marked for premium-modeller på 55 tommer, sier Åhsgren til fagbladet Elektronikkbransjen.
Magnet-oled neste år
– Hva skjer på teknologisiden når det gjelder oled?
– Vi satser på å forsterke oled-materialet. Oled-en vi har i våre paneler i år er mye mer lyssterk enn fjorårets, og det arbeids for å fortsatt øke lysstyrken i det organiske materialet i oled-panelene.
– Vi har tidligere skrevet om at LG Display arbeider med det dere kaller plast-oled. Hvordan går dette?
– Dette handler om at man setter panelet på en fleksibel plastplate, i stedet for dagens løsning med glassfiber. Denne løsningen er foreløpig ikke like stabil, og vi arbeider for å få til at alle komponenter i panelet er like fleksible som oled-materialet.
– Når kommer en rulle-TV med oled-panel på det norske markedet?
– Jeg vil si om tre år.
– Vil vi se andre løsninger før dette?
– Jeg håper vi kan lansere en interessant modell neste år, som er veldig tynn og kan festes til veggen med magneter; magnet-oled, som vi kaller det.
HDR før 4K
– Hva gjør LG når det gjelder LCD?
– Vi har delt LCD i tre kategorier. Vi har fortsatt noen full HD-apparater, men disse fokuserer vi ikke på. Det gjør vi derimot på Ultra HD (UHD) og Super UHD. Sistnevnte er LCD-TVer med alle funksjoner og det beste man kan få. Våre apparater er sammenlignbare med de andre merkenes toppmodeller i LCD.
– Hva med 4K og 8K?
– 8K kommer ikke i år. Kapasiteten til å strømme eller kringkaste 8K-innhold kommer ikke på en stund. Det har vært prototyper, og det går an å kringkaste 8K-innhold via satellitt, men dette er ikke noe vi kommer til å lansere med det første. Vi kommer nok dessuten til først å se HDR og HFR før 4K, sier Åhsgren.
HDR står for High Dynamic Range (høyt dynamisk omfang) mens HFR (High Frame Rate) på norsk betyr høy bildefrekvens. Mer om dette til slutt i artikkelen.
LG Electronics kommer ikke med en UHD Blu-ray-spiller i år, men Åhsgren sier de kjører steinhardt på HDR.
HFR i 2018
– Det vi har som ingen andre kan tilby, er støtte både for Dolby Vision HDR og HDR 10, sistnevnte er av noen kalt HDR 1000. Vi støtter også HLG HDR, der HLG står for Hybrid Log-Gamma. Dette er utviklet for kringkasting via kabel, satellitt og bakkenettet, av BBC og Astra. I motsetning til de to andre HDR-teknologiene, kan HLG HDR også kringkastes i det digitale bakkenettet.
– Så hvis du har en LG-TV med HDR støtter den alle tre standarder?
– HLG kommer vi ikke til å støtte før vi har fått en bekreftelse fra den europeiske kringkastingsunionen, EBU, om at dette blir en standard. Dette skjer trolig i oktober, og da er vi klare.
– Hvor tror du markedet går når vi snakker om 4K og HDR?
– Jeg tror HDR blir mye større enn 4K. Det er gjort utallige undersøkelser om hva forbrukerne opplever gir den største forbedringen i bildekvaliteten, og 4K er ikke like viktig som HDR. Dessuten er det mye rimeligere å sende HDR-signaler enn 4K. Går man fra standard dynamisk omfang (SDR) til høyt dynamisk omfang (HDR), økes datamengden rundt 20 prosent, mens det fra full HD til 4K kreves fire ganger større datamengde. Forbedringen i bildekvaliteten og den lavere kostnaden vil gjøre at kringkasterne prioriterer HDR fremfor 4K, mener Åhsgren.
– Det optimale er en kombinasjon?
– Selvsagt, men også med høy bildefrekvens, High Frame Rate. Med HFR går man fra en visning av 50 bilder per sekund til 100. Dette medfører en dramatisk forbedring av bildeopplevelsen, uten forsinkelser og hakking. Bevegelsene i TV-bildet blir myke og fine. Dette kommer kanskje ikke neste år, men i 2018, sier Åhsgren.
