NYE LOVER KREVER NYE RUTINER

KRONIKK: Vi lever i en tid i rask endring. Måten vi arbeidet på i går, fungerer kanskje ikke i morgen. Og er kanskje heller ikke lovlig.

Publisert Sist oppdatert

Tiden er inne for å arbeide proaktivt for en bedre morgendag. I EU har det siden 2006 vært et direktiv som heter REACH. Dette europeiske kjemikalieregelverket omfatter registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier, gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen, og er gjennomført i REACH-forskriften.

Hovedmålet bak dette er å beskytte vårt felles miljø og forbrukernes helse. I praksis innebærer dette at et produkt som selges i butikk skal testes for 150 ulike stoffer. Ansvaret mot forbrukeren har butikken som selger varen, og ansvaret mot butikken har importøren. Å teste komponenter og sluttprodukt er omfattende, og kostbart. Det er ikke ulovlig å ikke gjøre dette, i det minste før noen har testet produktet og det viser seg at det har for høye grenseverdier.

Hvilke konsekvenser har REACH for bransjen? Jo, at butikkjeder som importører må sette seg i førersetet, og forsikre seg at deres leverandører har dokumentert kontroll. Man må stille spørsmål. Be om å få se dokumentasjon. Forsikre seg om at produsentene konsekvent bruker godkjente materialer.

Skal du som forhandler eller distributør måtte reise jorden rundt for å gjennomføre kontroller ved fabrikkene?

Lov om bærekraft

I Sverige legger regjeringen frem et forslag om en ny lov om bærekraft; hållbarhetslagen, som bygger på et EU-direktiv fra september 2014. Går loven gjennom i Riksdagen, forventes den å tre i kraft i juli 2016. I korthet innebærer den at de 2.000 største selskapene i Sverige skal redegjøre for hvordan de arbeider med miljøspørsmål, sosiale spørsmål, respekt for menneskerett, antikorrupsjon, bestikkelser og så videre. I korthet CSR (Corporate Social Responsibility).

I dag er denne form for redegjørelse frivillig, og i mange tilfeller er det temmelig overflatisk hva som gjøres. I morgen forventes det at dette blir en lov, og det blir dermed tydeligere hvilken dokumentasjon som kreves.

Storbritannia vedtok i oktober 2015 en lov som heter Modern Slavery Act. Denne stiller krav til selskapene for hvordan man håndterer spørsmål som menneskesmugling, tvangsarbeid og menneskehandel (trafficking) i leverandørleddet. Nordiske selskap med salg i Storbritannia må nå inkludere disse spørsmålene i sitt CSR-arbeid. Konkret innebærer dette at man må kartlegge og gjøre en risikovurdering av sine leverandører og deres underleverandører. Man må sette av ressurser for ventede og uventede kontroller. Ved en slik kontroll må man ta i bruk ekspertise med sakkunnskap innen sosiale og miljømessige spørsmål. Når tilsynsrapportene er dokumenterte skal de følges opp av et forbedrings- og handlingsprogram som i sin tur skal følges opp slik at det etterleves.

Reise jorden rundt?

Dette lyder både vanskelig og dyrt … Ja, det er det. Å ha kontrollrutiner som sikrer at produktene man selger følger dagens lover, krever en innsats. I dag er det vanskelig, for ikke å si umulig, for et selskap i oppstartsfasen, å sette seg inn i de gjeldende lover og ha kontroll på leverandørkjeden. Det krever ressurser og erfaring å være leverandør til den norske detaljhandelen.

Hvordan skal dette fungere? Skal du som forhandler eller distributør måtte reise jorden rundt for å gjennomføre kontroller ved fabrikkene?

Ja, og nei. Du skal ikke behøve å reise flere ganger jorden rundt for å forsikre deg at du har lovlige produkter i porteføljen. Du må derimot sette et spørsmålstegn ved pristilbud som virker for gode til å være sanne. Du må vite at leverandørene dine lever opp til lovens krav, og gjerne be dem dokumentere dette. Og du må forstå at kravene som stilles til dem som eier varemerket, distributørene og forhandlerne, vil se annerledes ut i morgen sammenlignet med hvordan de var i går.

Sjekkliste

Vi ser allerede i dag at kravene som stilles oss som produsent øker. Seriøse innkjøpere etterspør dokumentasjon og sertifikater, og sikrer seg at vi er åpne for kontroll av produksjonen.

En kort sjekkliste man kan ha nytte av:

1) Kan leverandøren vise til REACH-tester av sine produkter?

2) Er leverandøren villig til å gi deg adressen til fabrikken der produktet er laget? Hvis ikke, hvorfor?

3) Er prisen rimelig? Regn bakover; trekk ut leverandørens margin, og gjør et estimat for kostnaden for materialene som er benyttet. Finnes det da penger igjen til en rimelig avlønning av arbeiderne?

4) SA-8000-sertifiseringen skal sikre at produksjonen skjer etter etiske regler. At man forholder seg til lokale lover for arbeidsmiljø, arbeidstider, lønn og miljøutslipp. Kan leverandøren din vise dokumentasjon på denne sertifiseringen?

Hvis du kan krysse av på disse fire punktene, er du kommet et godt stykke på vei for å sikre leverandørkjeden din. Du har da aktivt bidratt til at vi sammen selger bedre produkter til forbrukerne, samtidig som vi har tatt et større ansvar for våre medmennesker i produksjonsleddet.

KRUSELL

Svenske Krusell-gruppen, med hovedkontor i Mölndal, har siden 1991 produsert vesker og deksler for bærbar elektronikk. Konsernet omsetter for rundt 200 millioner svenske kroner, og har mer enn 500 ansatte – de fleste ved fabrikkene i Thailand. Porteføljen omfatter i dag tilbehør til mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner, med varemerkene Krusell og Walk On Water. De er i tillegg underleverandør til selskap som Sony, Garmin , Koenigsegg og Fuji Film.

Powered by Labrador CMS