HVORDAN TJENE PENGER PÅ TV?

Det var hovedtema for årets svenske TV- og digitaliseringsmesse Spelplanen.

Våre svenske kolleger har i ti år arrangert sitt seminar om «framtidens TV-utfordringer», et arrangement ganske likt Digitalforum som går av stabelen hver høst og vår her hjemme.

Nye aktører inn i TV-bransjen, Ultra HD og oled samt OTT-tjenester («over-the-top») var noe av det som stod i fokus da svenskene feiret 10 år med Spelplanen.

Mer innhold, mindre på TV

Magnus Anshelm, sjef for analysebyrået MMS, fortalte om endringer i svenske TV-seeres konsum av innhold.

Han peker på at svenske husholdninger er velutrustede når det kommer til ny teknologi, det være seg raskt bredbånd, antall PCer i huset, smarttelefoner og nettbrett.

Det gir seg utslag i at stadig flere velger å se TV enten på nettet med PC eller nettbrett, eller via mobiltelefonen. Der det tidligere har vært de yngste som har drevet nett-TV-tittingen, dabber nå veksten i segmentet 16-25 år noe av, mens kraftigst økning ses blant svensker i alderen 26-30 og 41-65 år. Når det gjelder TV-titting på mobilen er det fortsatt de yngste leder an, og aller størst vekst er det i aldersgruppen 26 til 30 år.

Tallene fra MMS-sjefen viser at svenskene ser stadig mer på TV og bevegelige bilder, men andelen ren TV-titting faller ganske klart. I stedet er det nedlastet material, opptak fra dekoder og nett-TV som spiser av den tradisjonelle TV-seingen.

Krangel om grensesetting

Med for å diskutere bransjeutfordringene en kald vinterdag i Stockholm var blant annet Jimmy Ahlstrand, strategisjef hos SVT og Raoul Grünthal, sjef for svenske Schibsted. De barket sammen over den svenske TV-lisensen og hvor langt en rikskringkaster som finansieres med lisenspenger kan gå i konkurransen med tradisjonelle medier som er avhengige av å tjene penger. som

– Det er betenkelig at i Norge er en av våre store konkurrenter når det kommer til noe alle er opptatte av, været, ikke TV 2 eller Amedia eller noen av de andre mediehusene, men yr.no som er en tjeneste drevet av lisensfinansierte NRK, sier Grünthal.

Han mener lisensfinansierte selskaper som SVT og NRK bør holde seg unna de kommersielle tjenesteområdene som ny teknologi og nye medier gir, hvor de direkte konkurrerer med selskaper som ikke får denne type støtte.

Det er ikke uventet SVTs strategisjef noe uenig i, og argumenterte kraftig for at Schibsted og Bonnier, som blant annet driver TV4, i hovedsak var opptatte av å tjene penger og ta ut utbytte til sine eiere, og ikke av kvalitetsjournalistikken.

Nye konsumentvaner

Et annet område som fikk mye oppmerksomhet er nye aktører i bransjen, som HBO og Netflix, og også hvordan folk vil konsumere innholdet sitt framover. De aller fleste aktørene var klare på at TV-innholdet vil ses på flere skjermer, både TVen, nettbrettet og mobilen. Det krever nye brukergrensesnitt hos de tradisjonelle aktørene.

En av de som har investert i ny brukerteknologi er Sveriges største kabelselskap, Com Hem. De har valgt å inngå et samarbeid med amerikanske Tivo, som ved lanseringen i 1999 vakte stor oppmerksomhet i USA, som en av de aller første plattformene for opptak og «time shift» på TVen. Nå kommer altså tjenesten til Sverige, i det som skal være en eksklusiv avtale.

– Vi har sett på flere ulike alternativer for å finne den beste måten å tilby våre kunder en optimal TV-opplevelse. Tivo var den løsningen som overbeviste mest med sin brukervennlighet og konsumentvennlige funksjoner, sier Com Hems salgsdirektør Stefan Trampus.

Her hjemme var Canal Digital lenge i forhandlinger med TiVo om å ta i bruk amerikanernes boks, men valget falt i stedet på Cisco-eide NDS om å levere det selskapet kaller framtidens brukergrensesnitt til sine parabolkunder. Canal Digital inngikk i 2010 en enerettsavtale med Tivo, men valgte altså i høst å gå for en annen løsning.