I mai samlet 320 deltakere fra 110 telekombedrifter seg på Color Fantasy, for å høre på 35 foredragsholdere fra telekombransjen fortelle sine visjoner for mobil, bredbånd og teknologi de neste seks årene.
Jubileumsår
Teleselskapene må bli en slik plattform for tjenester, men de forstår fortsatt ikke forretningen, de forstår ikke annonsemarkedet og de forstår ikke de sosiale teknologiene
Fagbladet Elektronikkbransjen slo av en jubileumsprat med Per Øivind Skard, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Tek som arrangerer seminaret.
– Etter 10 år med Telecruise, når du ser tilbake – hvordan har tematikken endret seg i takt med teknologien i løpet av disse årene?
– Det enkle svaret er at våre konferanser alltid har hatt en miks av foredrag som belyser framtidas teknologi og utfordringer, kombinert med eksempler og erfaringer fra mer dagligdagse utfordringer for bransjen.
I 2005 stod en entusiastisk Jonas Birgersson, fibergründeren bak Framfab og Bredbandsbolaget på scenen og hevdet det nær utopiske standpunktet at de fleste før eller seinere ville ha 100 Mbit/s hjemme. Vi så også at Lyse-modellen (seinere Altibox) rundet 12 franchisekunder. I 2014 viste Altibox’ tekniske direktør Tore Kristoffersen hvordan partnerne skal kunne levere én gigabit per sekund til sine kunder. John Strand etterlyste konsolidering i bredbåndsbransjen, noe vi de seinere årene har sett starten på.
På mobilområdet var den store nyheten i 2005 å høre hva Arnfinn Röste ville gjøre med 450 MHz-lisensen han nettopp hadde ervervet. Håpet var å få levere til Nødnettet. Det gikk ikke, men på samme konferanse visste vi at Nødnettet nylig hadde fått klarsignal til å investere 3-4 milliarder kroner i et nytt nødnett, sier Skard.
Global konkurranse
– Som arrangør av cruiset, hvilke tema opptar bransjen mest i disse dager?
– Det er litt avhengig av hvilken del av telebransjen man ser på, men gjennomgående er det endringer i pris- og konkurransestruktur. I tillegg kommer selvsagt spekulasjoner om hvem som kjøper hvem, men det har bransjen alltid diskutert på Telecruise – utenfor agendaen, sier han.
I løpet av to dager til sjøs ble det gjennomført nesten 40 foredrag og debatter, og futurist Gerd Leonhard sparket ballet i gang på dag én.
Det digitale samfunnet er i støpeskjeen og i løpet av noen få år vil nye digitale verdikjeder overta for dagens forretningsmodeller.
Leonhard mener ny teknologi truer de klassiske teleoperatørenes makt, og åpner for nye aktører og initiativ.
– Forsvinn, eller bli som Google og Facebook. Om ti år finnes det ikke én teleoperatør igjen som ikke er som Google eller Facebook, sier han.
Leonhard sier det inntil for få år siden relativt behagelig å være teleoperatør. Så lenge du hadde infrastruktur, var businessen, og konkurransen, å tilby tjenester som tale og SMS til en fornuftig pris.
– Nå er det slutt på denne type business. De teleselskapene som skal overleve må bevege seg oppover i verdikjeden, og koble sammen infrastrukturen med tjenester i form av innholdspakker, betalingsløsninger og mer.
Lær av andres feil
Han minnet om at Facebook og Google med sine investeringer nå kan være med å levere tele- og SMS-tjenester, i tillegg til de andre tjenestene de kan tilby.
Nettopp dette økosystemet av ulike tjenester er det Leonhard ser på som suksessfaktoren bak Google og Facebooks utbredelse.
– Google har over 100 produkter på sin plattform som styrker hverandre og sørger for å gi Googles tjenester langt høyere verdi enn en enkelttjeneste, sier han.
Leonhard mener mobilselskapene bare har noen få år på seg til å bli en plattformoperatør.
– Teleselskapene må bli en slik plattform for tjenester, men de forstår fortsatt ikke forretningen, de forstår ikke annonsemarkedet og de forstår ikke de sosiale teknologiene. Men det må de lære seg, sier han.
For å vise hvordan det kan gå dersom man ikke omstiller seg, viser Leonhard til musikk- og filmbransjen. Her har nye, globale aktører kommet til, og gjør det vanskelig for mindre lokale aktører.
– Telebransjen bør lære av musikkbransjen. Man kan bare kontrollere kundene for en kort periode, sier Leonhard.
Han tror på en fremtid der konkurranse og regulering vil gjøre det umulig å være en ren infrastrukturoperatør.
– Trenger ny teleregulering
Det er ikke bare konkurransesituasjonen som har endret seg for operatørene, også reguleringer fra EU og lokale myndigheter setter rammer for telekomsektoren.
– Har vi rett regulering for behovene i 2020?spurte direktør Torstein Olsen i Post- og teletilsynet (PT) bransjen om under Telecruise. Han svarte selv nei.
PT-sjefens sier han ønsker råd om hvordan myndighetene skal gripe inn i telemarkedet fram mot 2020, og sier det er behov for å trekke hele informasjons- og kommunikasjonsbransjen i diskusjonen.
– Rammene vi jobber under blir kortere og kortere. Telegrafloven virket i nær hundre år. Teleloven som tilrettela for konkurranse virket i noen få år. I 2003 ble telebegrepet endret til elektronisk kommunikasjon. Det er en kjempeutfordring for oss, politikerne og bransjen å finne rett regulering i en bransje som utvikler seg så ekstremt fort, sa han.
Olsen sier ett av hovedproblemene er at ekomloven i dag bare regulerer en liten del av IKT-sektoren, mens konkurransen teleselskapene møter nå i stigende grad kommer fra selskaper utenfor telebransjen, som tidligere nevnte Google, Facebook, Microsoft, Amazon og flere.
– IKT er mye mer enn ekom, og noe av hovedprinsippet for regulering er teknologinøytralitet. Mange mener det ikke bør være slik lengre, og jeg ser markedsreguleringen som rimelig fleksibel fra nasjon til nasjon. Deler av denne typen SMP-regulering vil sannsynligvis stå seg også i 2020, men deler av sluttbrukerreguleringen i ekomloven er veldig bakover skuende og detaljert. Eksempelvis er tilgang til fasttelefoni regulert, mens det er mobiltelefoni som gjelder for folk flest, sa Olsen.
En SMP-regulering utpeker aktører med sterk markedsstilling i de relevante markeder og pålegger særskilte forpliktelser. Her hjemme er det typisk Telenor som har fått pålegg etter SMP-regulering
Tullete EU-regler
Olsen legger ikke to fingre i mellom når det kommer til enkelte detaljer i EUs regler, som han kaller både prehistoriske og tullete.
– Eksempelvis koster det operatørene svært mye å legge til rette for at du skal kunne nekte å ta imot anonyme oppringinger. Vi har ikke stått på for å tvinge igjennom dette eudirektivet. Litt sivil ulydighet er det at vi later som vi ikke et at operatørene ikke kan tilby tjenesten. Det er tullete å bruke millioner på en tjeneste for 30 brukere. Slikt må vi få slutt på. Uansett vil det ikke være rom for slike reguleringer i 2020 når verden ytterligere har endret seg kraftig, sa han.
Også Olsen ser tjenester konvergerer i de neste par årene, hvor folk kjapt går over fra fasttelefoni til mobil (der dette ikke allerede har skjedd), datatrafikken eksploderer og internett-tjenester tar mer og mer av markedet.
– Noen mener at teleoperatørene bygger den grunnleggende infrastrukturen, mens iglene tar fortjenesten, sa Olsen, og henviste til såkalte «over-the-top»-aktører som Netflix, Spotify og Google.
Han legger også ansvaret for at vi framover får en fornuftig regulering på dørstokken til operatørene selv.
– Vi regulerer bare en brøkdel av virkeligheten. Det er ikke meningsfylt, men hvordan skal vi kunne favne helheten? Og hvordan ser egentlig verden ut i 2020? Vi kommer ikke til å ha en effektiv regulering i framtiden om ikke dere som bransje bistår i å fremme den, sa han.
Mer leie av tjenester
En utfordring for PT er at stadig større deler av operatørenes drift settes ut til andre selskaper. For 20 år siden drev teleselskapene alle funksjoner i sine nett selv. Nå er mye av virksomheten satt ut til underleverandører.
Den norske PT-sjefen kritiserte også EUs beskrivelse av telekombransjens hverdag hvor de sammenlikner situasjonen i Europa med USA.
– Hvorfor sammenlikner ikke kommisjonen heller håpløse sør-europeiske stater med Nord-Europa? La de lære av oss i stedet for å se over Atlanteren. Når kommisjonen forteller at investeringene faller innen tele i Europa, sitter vi med en helt annen virkelighetsoppfatning. I Norge økte investeringene med åtte prosent fra 2012 til 2013, sa Olsen.
Olsen pekte også i sitt innlegg på at internett er svært viktig infrastruktur for mange stater, og innflytelse over styringen av internett er svært viktig. Han ønsker en balanse der det offentlige ikke hindrer innovasjon og at internett fortsetter å utvikle seg til nytte for alle stater.
Post- og teletilsynet har for øvrig vært med på Telecruise hvert år, i likhet med flere av selskapene under årets båttur. Vi runder av med å spørre arrangør Mediehuset Tek og Per Øivind Skard hva som er planen for Telecruise framover?
– Vi ønsker hele tiden å fornye konferansekonseptene våre, så også Telecruise. Nå skal vi oppsummere årets arrangement sammen med bransjen. Det er litt tidlig å si noe om neste år annet enn at det blir en konferanse da også, forsikrer han.
