Det finnes i dag en rekke ulike betalingsløsninger til bruk med mobilen. Felles for dem alle er at de er basert på en app, ofte utviklet av en bank. Ulempen er at de ikke snakker sammen, og de krever spesialutstyr i butikker som skal akseptere betaling med mobilen. Mobil betaling var et av hovedtemaene på Elektronikkbransjens vårkonferanse til Kiel.
Mobilen er ikke lenger telefon
Det fødes 371 000 barn i verden hver dag, men det selges 1,3 millioner mobiltelefoner daglig
At mobiltelefonen kan brukes til mye mer enn bare å ringe med, er ingen hemmelighet. John Olav Olsen er produktansvarlig for mobilbetaling i PayEx, og var en av foredragsholderene på Vårkonferansen til Kiel.
– Mobilen brukes i mindre grad til å ringe med, samtidig som vi bruker mobilen mye mer enn før. Hver enkelt av oss titter på mobiletelefonen 150 ganger per dag, sier Olsen. Den er alltid på og er alltid med oss – dødsoner finnes nesten ikke lengre – til og med under flyreiser begynner det bli vanlig å bruke mobilen (til aktiviteter på nettet).
Omfanget av mobiltelefoner er enormt. Det er først når man setter det i perspektiv at man innser hvor stort dette er.
– Det fødes 371 000 barn i verden hver dag, men det selges 1,3 millioner mobiltelefoner daglig, sier han. Ingen annen teknologi har vært i nærheten,selv ikke den gode gamle FM-radioen som lenge var det elektroniske produktet med globalt størst utbredelse.
En av de funksjonene som vil øke mye i bruk, er betalingsløsninger via mobilen. Allerede for flere år siden ble dette spådd en lysende fremtid, og da var NFC (Near Field Communication) teknologien som skulle brukes.
– NFC-betaling var ikke så enkelt, sier Olsen. Det krevdes ny mobiltelefon, nytt simkort, betalingsterminaler som støttet NFC, og man måtte være kunde både hos en bank og en mobiloperatør som støttet NFC-betaling.
Vipps, så kom appene
Bankene ønsket å tilby betalingsløsninger ved hjelp av mobilen.
– Vi fikk løsninger som Vipps, mCash og MobilePay, som er ulike løsninger i Norge. Felles for dem alle er at de er en egen app, og at de er utviklet av en bank, sier Olsen. Han forteller at Vipps fra DnB trolig er den som er mest brukt i Norge i dag. Det er smart å begynne med betaling fra person til person, da dette ikke trenger noen ny fysisk infrastruktur. Etter hvert som utbredelsen øker kan man utøke dette til betaling i butikker osv.
– Det å vippse har blitt et eget verb, noe som betyr at tjenesten har fått mange brukere.Når dagens unge skal i bursdagsselskap, så har de ikke med gaver lenger, den er allerede vipset over, forteller han. Men utfordringen med de ulike systemene er at de ikke snakker sammen.
– De norske løsningene snakker ikke med hverandre. Og i Sverige har de andre system. Apple har sin løsning og Google en annen. Skal mobilbetaling bli ordentlig, må det være et felles system, sier Olsen.
Beacons tilbyr spennende tjenester
Beacon er små radiosendere som ligger rundt i butikker. De kommuniserer med mobiltelefonen til kunden. Når en kunde går inn i en butikk, så vil mobilen fange opp signalene fra butikkens beacon. En app i mobilen vil fortelle butikken at denne kunden er tilstede, og appen kan tilby relevante tilbud eller tjenester til kunden. Tar man disse ideene tilstrekkelig langt, kan man tenke seg at de ansatte får vite hva kunden kjøpte sist gang. Et annet eksempel er at butikkens ansatte kan få vite at kunden var innom nettbutikken kvelden før, og at kunden da så på en bukse, men at han ikke kjøpte den. En kunde bør derfor ikke bli overrasket om selgeren tilbyr akkurat den buksa han så på kvelden før i nettbutikken.
– Slike små beacons vil finne alle steder, og de vil styre mye av handlemønsteret vår, sier Olsen. Det store spørsmålet er om vi vil ha det slik, men i følge han så kan tjenesten også deaktiveres på mobilen.
Når alt blir tjenester
– Vi må tenke på alle mulighetene mobilkommunikasjon og tingenes internett kan gi oss. I dag er det fort gjort å «tenke inne i boksen», men av og til må vi ut av den, sier Olsen. Et eksempel han gir er effekt på bilen. I dag er de fleste biler så avanserte at de styres av datamaskiner.
– Tenk at du reduserer effekten på motoren når du låner den bort til sønnen din, mens du med et par tastetrykk bestiller flere hestekrefter når du skal på ferie med fullpakket bil, forteller Olsen. Tingenes internett kan samtidig bedre sikkerheten for oss brukere.
– Dersom du på bilturen skulle bli utsatt for en ulykke, så finnes det allerede i dag løsninger der bilen selv varsler om hjelp. Den detekterer at airbag er utløst, og den vet jo selvfølgelig hvor den er via gps, så da kan den jo enkelt varsle, sier Olsen. Alt takket være innebygget mobilteknologi i bilene.
Hva nå?
På spørsmål fra fagbladet Elektronikkbransjen om hvordan fremtiden blir rundt mobil betaling, så svarer Olsen
– En ting som trolig skjer, er at bankkortet blir borte slik vi kjenner det i dag. Alle betalingsdata og opplysninger som i dag ligger lagret på en chip på et plastkort, kan lagres elektronisk på andre måter. Kanskje i skyen, kanskje i mobilen eller i klokka.
– Jeg tror at mobilen ikke bare vil være lommeboka vår, mens også nøkkelknippe, kommunikasjonssenter, alarmsender, fjernkontroll, fotoapparat og vårt personlige arkiv, samt mye vi ikke vet om i dag. Om vi liker det eller ei, er en annen sak, men jeg tror det kommer, avslutter Olsen.
