Teletopper og politikere samlet seg i Lillesand for å diskutere bransjens utfordringer. Det er syvende året PT-forum arrangeres, og med 120 påmeldte var det fullt hus hos Post- og teletilsynet i Lillesand.
Forumet ble åpnet av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som understrekte bransjens viktighet for den sittende regjeringen.
– Vi legger opp til at vi skal jobbe godt sammen med dere i bransjen og vi er veldig interesserte i det dere gjør, selv om det kan føles litt teknisk av og til. Vi har mye på gang med ekomplanen vi nå legger, og vårt perspektiv er at bransjen er en særdeles sentral aktør i hvordan samferdsel skal utvikles framover, sier Solvik-Olsen.
Når staten skal blande seg inn, så skal det være forutsigbart. Det er viktig for oss at bransjen kommer med innspill og bidrag
Førerløse biler i framtiden
Han sier samferdsel for mange er lik vei og jernbane, men understreker at det også handler om kommunikasjon.
– Det er ikke alltid vi trenger å bygge mer fysisk infrastruktur slik man må for bil og tog, fordi eksisterende struktur kan gjøres mer effektiv, sier statsråden.
Solvik-Olsen forteller han skal på studietur til Detroit for å prøvekjøre Googles nye førerløse bil om kort tid.
– Nå synes jeg det er kjekkere å kjøre selv enn å bli kjørt, men dette er veldig spennende teknologi – også for kollektivtrafikken. Og tenk på hva det vil bety for telekombransjen, dette vil sette enda større krav til nettene. Her har deres bransje en enda større utfordring enn Ruter og NSB, sier han.
– Hva skal regjeringen jobbe med fremover innen IT og telekom?
– Vi prøver å løse en hel del ting fortløpende, og så jobber vi med vår ekomplan. Vi arvet blant annet en frekvensauksjonsprosess fra den forrige regjeringen, som vi mener PT har løst på en god måte. Nå blir den store saken hva som skal skje med 700-båndsfrekvensene og bakkenettet, her må vi også sjekke hva som skjer med våre naboland, sier Solvik-Olsen.
Pisk til kommunene
Statsråden sier regjeringen ønsker å spille på lag med bransjen, og ikke diktere hvor 4G-utbyggingen skal skje, eller hvilke tjenester som skal satses på – det skal markedet bestemme.
– Når staten skal blande seg inn, så skal det være forutsigbart. Det er viktig for oss at bransjen kommer med innspill og bidrag, sier statsråden.
Et av områdene det ser ut til at Solvik-Olsen skal blande seg inn i, er kommunenes motstand mot den såkalte graveforskriften. Stridens kjerne dreier seg om hvor dypt bredbåndsaktørene må grave når de skal bygge ut høyhastighetsnett, og mens bransjen lenge har ønsket én felles standard i hele Norge, har de 21 største norske kommunene gått i gang med å lage egne forskrifter til tross for direktivet fra regjeringen.
Sommeren har samferdselsministeren brukt til å kjøre E6 fra sør til nord.
– Kommunene må tilpasse seg og følge graveforskriftene vi har lagt ned. Vi ønsker ikke å pøse på med subsidier når det i stedet kan løses med å få ned kostnader for utbygging, sier statsråden, og henviser til den potten med penger som er satt av til å drive bredbåndsutbygging i distriktene.
Turen startet i Oslo mandag 23. juni og endte i Kirkenes, og målet var at Solvik-Olsen skulle bli bedre kjent med en av de viktigste veistrekningene i Norge.
– Det er viktig for meg å se med egne øyne hvordan tilstanden er på denne hovedstrekningen. Jeg skal på turen møte fagfolk innen veg, jernbane, havn og luftfart. Jeg ønsker også innspill og erfaringer fra folk som bor langs strekningen, næringsliv, transportører, organisasjoner, lokale politikere og andre som ønsker å bidra på turen, sier Solvik-Olsen.
Svarteper på frekvens
Blant de andre foredragsholderne var både Tele2s svenske sjef, Mats Granryd, Eivind Helgaker, sjef for Ice og Jörg Mohaupt, telekomsjef i Ice-eieren Access Industries.
I vinter ble det kjent at Tele2 ikke fikk kjøpe frekvenser i 800-båndet i den såkalte frekvensauksjonen. I stedet fikk Ice tilslaget sammen med Telenor og TeliaSonera, og Tele2 ble stående igjen med svarteper.
I det halve året som har gått etter auksjonen er ferdig, har mange spurt seg hva Access og Ice.no tenker å gjøre i det norske markedet, og Mohaupt svarte i alle fall på noen av spørsmålene fra salen.
– Vi liker Norge fordi vi ser på landet som en spåkule for resten av verden. Vi har sett hvordan Norge går foran på områder som telefoni og musikkstrømming.Den norske kommunikasjonen er svært, svært avansert. I så måte kan landet beskrives som et laboratorium for resten av verden, fortsatte han.
Investeringsselskapet kjøpte blant annet Warner Music i 2011, men Mohaupt ville ikke si noe om musikk vil bli et satsningsområde for Ice.no videre. I det hele tatt var det lite åpenhet om hvilke strategier Ice skal følge framover, men Eivind Helgaker og den norske ledelsen fikk skryt fra tyskeren.
– Vi liker å jobbe med det norske laget vårt. Her er det lite powerpointer. De får jobben gjort, sa Mohaupt.
Administrerende direktør Helgaker benyttet sin tid på scenen til å fortelle om selskapets tester av 4G i 450 MHz-båndet.
Ifølge Ice-sjefen avdekker testene at LTE vil kunne tilbys i samme dekningsområdet som for CDMA-teknologien som selskapet benytter for å levere mobilt bredbånd i dag.– Vi har få kunder og stor kapasitet. Dette gjør at vi føler oss trygge på at vi vil kunne tilby kundene den aller beste mobilbredbåndsopplevelsen i Norge, sier Helgaker.
Dataprisene skal opp
Tele2-sjef Mats Granryd kunne naturlig nok ikke snakke mye om selskapets utbyggingsplaner, men varsler at prisene på data nå må opp. Og konkurrentene i Telenor og TeliaSonera var enige.
– Jeg vil at vi som industri forsøker å løfte prisnivået for data. Det er viktig for oss at vi ikke trykkes ned og reduseres til en bruksvare, sa Granryd.
Det er nye takter fra en aktør som har vært svært aggressiv på pris tidligere, noe Granryd også innrømmer.
– Vi kommer fra en verden der vi bare har fokusert på pris. Pris kommer fortsatt til å være viktig, men bare å være billig vil ikke rekke. Vi vil i stedet fokusere på pris, kvalitet og utfordrererrollen, sa Granryd.
Det var mange spekulasjoner rundt bordene på PT-forum om hva som ville skje med Tele2 etter at de tapte kampen om indrefileten i frekvensauksjonen i vinter, og bare dager etter at telesamlingen var over kom nyheten om at TeliaSonera kjøper selskapet.
Svenske TeliaSonera eier allerede Netcom, og kjøper Tele2 Norge for 5,1 milliarder svenske kroner.
Oppkjøp, ikke nett
– Vi måtte gjøre noen veivalg etter at vi tapte frekvenstildelingen 6. desember. Det er ikke godt å drive et mobilselskap i Norge uten frekvenser. Derfor er vi glade for å få til dette. For våre kunder er det veldig positivt. Det har vært en hektisk periode de siste månedene, og vi har vurdert alle strukturelle alternativer. Dette er uten tvil den beste løsningen, sa Tele2s administrerende direktør Arild Hustad på en pressekonferanse i sommer.
Med oppkjøpet står Netcom tilbake som en mye mer slagkraftig konkurrent til Telenor, med i overkant av 40 prosent av telekundene i Norge. Antallet mobilkunder øker fra 1,6 til 2,7 millioner. Telenor vil ha litt over 50 prosent, mens resten er kunder som verken er i Telenors eller Netcoms nett.
Nytt duopol?
– Det var helt nødvendig for oss å vokse i kundemasse for å by Telenor på konkurranse. Vi trengte rett og slett en større fabrikk for å få ned enhetsprisen. Vi ser en eksplosiv utvikling av datatrafikken, og vi trenger et grunnlag for å bygge kapasitet.Husk at det ikke er noen liknende markeder som har hatt en så dominerende aktør som det Telenor har vært i Norge. De vil fremdeles være størst, men på langt nær så dominerende som før. Det tror jeg det norske telemarkedet har godt av, sier Baumann til Teknisk Ukeblad.
Kjøpet er svært omfattende både teknisk og økonomisk, og ifølge Baumann skal selskapet vurdere hva de vil gjøre med den fysiske infrastrukturen der denne overlapper.
Ikke alle er enige i at oppkjøpet kommer forbrukerne til gode. Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet sier til NRK at han er bekymret for konkurransen, og peker på at politikerne lenge har ønsket seg tre leverandører på markedet. Han håper Ice raskt kommer med et tilbud til kundene. Samtidig tror Myrstad at oppkjøpet på kort sikt kan bety at Netcom vil få bedre muligheter til å konkurrere med Telenor.
Oppkjøpet forutsetter godkjenning av norske konkurransemyndigheter, og en avklaring ventes seneste innen første kvartal 2015.
