Innføringen av EU-regelverk til Norge gjøres sjelden ved direkte oversettelse. Av og til gir direktiver og forordninger adgang til nasjonale særordninger eller særkrav, og noen ganger er det også andre grunner til at det ikke er fullt samsvar mellom direktivene og det norske regelverket. Uansett er prinsippet slik at norske lover og forskrifter går foran direktiver og forordninger. De norske reglene danner derfor utgangspunktet, selv om de ved uklarhet ofte kan tolkes i lys av direktivet.
Forskriftsjungelen
For å ivareta sikkerheten ved håndtering av elektriske produkter bør kvalifikasjonskravene i forskriftene alltid følges
Det er knapt mulig å gi en fullstendig oversikt over hvilke regler som gjelder for elektriske produkter. Faktum er at det selv for jurister kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av lover og regler. I tabellen har vi forsøkt å gi en oversikt over de mest relevante regelverkene.
For det første har vi el-tilsynsloven med tilhørende forskrifter, som har til formål å ivareta sikkerheten ved elektriske anlegg og elektriske produkter. For det andre er det gitt en produktkontrollov med tilhørende forskrifter, som har til formål å ivareta produktsikkerhet generelt. For det tredje stiller forurensningsloven med tilhørende forskrifter krav. Loven og forskriftene har blant annet til formål å redusere de miljøproblemer EE-produkter forårsaker når de ender som avfall. For det fjerde finnes det spredte bestemmelser utover dette som kan være relevante i det enkelte tilfellet, for eksempel plan- og bygningsloven med forskrifter.
For de mest relevante regelverkene er det Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) som er tilsynsmyndighet. For andre deler av regelverket vil Arbeidstilsynet, NVE, Miljødirektoratet og til og med Direktoratet for byggkvalitet, kunne være relevant tilsynsmyndighet.
Elektrisk utstyr eller elektrisk anlegg?
En del forskrifter retter seg både mot elektrisk utstyr og såkalt «elektrisk anlegg», men generelt er det stor forskjell på hvilke krav forskriftene stiller til produktet og den som skal håndtere dette. El-tilsynsloven gjelder både elektrisk anlegg og elektrisk utstyr, men definerer ikke selv forskjellen mellom de to begrepene. Rent språklig må en anta at «anlegg» har en mer permanent og fast karakter enn «utstyr». Et produkt som kan kobles til strømnettet via stikkontakt er åpenbart «elektrisk utstyr», mens produkter som krever en form for fastmontering til nettet for å kunne anvendes kan tenkes å bli en del av det «elektriske anlegget».
Elektrisk utstyr
Forbrukerelektronikk er som regel elektrisk utstyr. Apparater som ikke har en anleggsteknisk eller bygningsteknisk funksjon, vil normalt regnes som «elektrisk utstyr», jf. forskrift om elektrisk utstyr § 4. Det vil si at de fleste elektriske apparater beregnet for tilkobling til fast anlegg via alminnelige apparatkontakter regnes som elektrisk utstyr og ikke en del av det elektriske anlegget. Trolig gjelder dette også integrerte hvitevarer mv. Apparater som er produsert for mer permanent innbygning i bygningstekniske konstruksjoner, slik som varmepumper, ventilasjonsanlegg etc., vil imidlertid likevel kunne regnes som en del av det elektriske anlegget, jf. til sammenlikning definisjonen i energiloven § 1-3.
Kvalifikasjonskrav for tilkobling, drift og service av elektrisk utstyr
Kvalifikasjonskravene for håndtering av elektrisk utstyr (og elektrisk anlegg) fremgår av elektroforetaksforskriften. Kvalifikasjonskravene gjelder imidlertid ikke for visse tilfeller av drift og reparasjon av elektrisk utstyr:
Drift av elektriske anlegg og elektrisk utstyr som tilfredsstiller relevante installasjons- og utstyrsnormer og som er konstruert for bruk av ikke-elektrofagfolk, jf. § 2 tredje ledd (a); og
Reparasjon av elektrisk utstyr når dette utføres av produsent eller dennes representant i Norge, jf. § 2 tredje ledd (b).
For drift og reparasjon som faller inn under en av disse unntaksreglene, gjelder altså ingen formelle kompetansekrav til den som utfører arbeidet. Det er kun «reparasjon» av elektriske produkter som kan utføres av produsenten eller dennes representant etter unntaket i bokstav (b). Montering, igangkjøring og vedlikehold av elektriske produkter må vurderes etter «driftsunntaket» i bokstav (a), der det i tillegg stilles krav til produktsikkerheten.
Tilkobling av elektrisk utstyr
I tillegg til de generelle unntakene fremgår det av elektroforetaksforskriftens § 6 femte ledd at «[u]faglærte kan utføre mindre arbeider på elektriske anlegg dersom dette utføres på sikkerhetsmessig forsvarlig måte.» Med «mindre arbeider» menes i følge veileder til forskriften blant annet:
tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording
tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording.
Dette omfatter langt på vei de fleste forbrukerprodukter, forutsatt at det kan tilkobles på en forsvarlig måte. Tilkobling av en trefasestrømkabel med tre ledere i tillegg til jording er imidlertid et eksempel på noe som normalt krever fagkompetanse. Dette gjelder uavhengig av anleggets spenning (230 V eller 400V) eller produktets effekt. Men dersom det er snakk om et CE-merket husholdnings- eller storhusholdningsprodukt i eksisterende elektrisk anlegg kan det likevel tenkes å falle inn under unntaket for drift av elektrisk utstyr som er «konstruert for ikke-elektrofagfolk», jf. § 2 tredje ledd (a). I så fall gjelder det ingen kvalifikasjonskrav for tilkoblingen. Ved tvil bør man imidlertid alltid konsultere fagfolk eller DSB.
Hvilke kvalifikasjoner kreves?
Dersom ingen av unntakene er anvendelige, er regelverket slik at det kreves «fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene», eventuelt annet fagbrev med tillegg av relevant opplæring, jf. forskriftens § 6 første og andre ledd. For reparasjon av elektrisk utstyr kreves «relevant fagbrev», jf. forskriftens § 8. Dette gjelder som tidligere nevnt imidlertid ikke «produsentens representant» i Norge, jf. § 2 tredje ledd (b).
Det er også viktig å huske på at den som utfører eller tilbyr arbeid som faller inn under forskriften skal registrere seg i Elvirksomhetsregisteret, jf. elektroforetaksforskriften § 3. Dette gjelder imidlertid ikke den som utelukkende tilbyr arbeid omfattet av unntakene nevnt over, jf. de tilsvarende unntakene i elektroforetaksforskriften § 2 annet ledd bokstav (a) og (b).
Sikkerheten i høysetet
For å ivareta sikkerheten ved håndtering av elektriske produkter bør kvalifikasjonskravene i forskriftene alltid følges, selv om de kan være omfattende og vanskelige å forstå. Dersom man er usikker på om håndteringen av et produkt krever fagkompetanse, anbefaler vi å søke avklaringer hos DSB eller annen relevant tilsynsmyndighet.
REGELVERK OG TILSYN
Lov, Forskrift
Hjemmel
Direktiv
Tilsyn
El-tilsynsloven
DSB
Elektroforetaksforskriften
El-tilsynsloven
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet
DSB
Forskrift om elektrisk utstyr
El-tilsynsloven
El-materielldirektivet, Elektromagnetdirektivet
DSB
Forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg
El-tilsynsloven
DSB
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
El-tilsynsloven
DSB
Maskinforskriften
Produktkontrolloven, El-tilsynsloven m.v.
Maskindirektivet
DSB, Arbeidstilsynet
Produktkontrolloven
Produktsikkerhetsdirektivet
DSB
Økodesignforskriften
Produktkontrolloven
Økodesigndirektivet
NVE
Avfallsforskriften kap 1
Produktkontrolloven, Forurensingsloven m.v.
Avfallsdirektivet
Miljødirektoratet
Plan- og bygningsloven
Direktoratet for byggkvalitet
Teknisk forskrift
Plan- og bygningsloven
Direktoratet for byggkvalitet
Byggevareforskriften
Plan- og bygningsloven
Byggevaredirektivet
Direktoratet for byggkvalitet
