STERK KJEDEDELTAKELSE TIL KIEL

Han er administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, og er både arrangør og konferansier under konferansen som går av stabelen på Kiel-båten fra 19. til 21. april.

I forkant av arrangementet har verkstedkjedene Elesco Norge og ES-kjeden egne medlemsmøter, før begge stiller sterkt på seilasen til Tyskland.

– Dette er viktig for oss som bransjeforening, siden det å skape møteplasser og gi faglig påfyll er blant våre oppgaver. Det er blitt en tradisjon at Elesco stiller med et større antall deltakere på Vårkonferansen, og at ES-kjeden i år for første gang gjør det samme er selvsagt viktig for posisjonen til arrangementet, sier Røsholm.

Verkstedkjedene

ES-kjeden har 27 medlemsbedrifter, og på generalforsamlingen før avgang fra Oslo ble styret gjenvalgt. Her sitter Brede Jørgensen (B. B. Elektroservice, Skien), Frank Hegland (Elektrofiks, Vennesla), Svein Ove Hebnes (Hebnes Elektroservice), Frode Espnes (Espnes Apparatservice, Trondheim) og Leif Skaar (ServiceCompaniet, Oslo).

På Elesco Norges møte før Kiel-konferansen, ble Christoffer Hamer valgt som ny ekstern styreleder, etter Tom Lien. Hamer er en av grunnleggerne av Temptech, der han var daglig leder inntil han gikk av i mai i fjor.

– Jeg kjenner Elesco Norge svært godt fra min tid som leverandør, og gleder meg til å være med på veien videre, sier Hamer til fagbladet Elektronikkbransjen.

Elesco Norge har 29 verksteder med over 250 teknikere, og en egen administrasjon på Hagan i Nittedal.

– Sammen med et svært aktivt styre sørger vi for driften av kjeden, og nytt siden januar er et eget kundesenter som svarer på telefoner til verkstedene, sier daglig leder Kjell Roar Unes.

I tillegg til Hamer består det nye styret av Kjetil Petterson (Pema Miljøteknikk, Tønsberg), Linda Birkelid (C&V teknikk, Åsane), Kristian Mathiassen (Elrep, Bryne), Frank Helstad (Elesco Trondheim) og Liv-Anne Svendsen (Elesco Norge, Skytta).

Økt deltakerantall

– I år er det 66 bransjefolk med, en positiv økning fra 62 i 2022 og 63 i 2023, og vi håper selvsagt enda flere blir med neste år. Det er bare å sette av 25. til 27. april 2025, sier Røsholm.

En fast deltaker og foredragsholder gjennom mange år, er advokat og partner Kyrre W. Kielland i Ræder Bing advokatfirma.

– Vi får daglig henvendelser fra våre medlemmer med juridiske spørsmål. Der vi selv ikke kan svare, setter vi dem i kontakt med vårt partnerselskap Ræder Bing. Her får de en halvtimes gratis telefonstøtte, og hvis ikke det er nok har vi en avtale om rabatterte priser for våre medlemmer, sier Røsholm.

Under Vårkonferansen drar Kielland forsamlingen blant annet gjennom moderniseringsdirektivet, endringer i angrerettloven, nye regler for salgsmarkedsføring, og endringer i forbrukerkjøpsloven.

Moderniseringsdirektivet

– I Norge har forbrukerne hatt gode rettigheter i mange år, og nå er EU kommet etter. Det nye EU-direktivet førte fra 1. oktober 2023 til endringer i flere norske lover. Virkeområdet for angrerettloven gjelder ikke bare varer som er solgt, men er utvidet til å gjelde hvis varer eller tjenester er solgt i bytte mot personopplysninger. I denne inngår en utvidet opplysningsplikt, og dette gjelder nesten alle elektronikkprodukter siden de fleste er tilkoplet nettet. Hvis en pris er personlig tilpasset, skal dette opplyses før kunden trykker på kjøp-knappen, sier Kielland.

Når det gjelder bruk av førpris i markedsføring, skal dette være den laveste prisen den næringsdrivende har anvendt i minimum 30 dager før markedsføringen startet.

– Her er også spesialtilbud inkludert, i for eksempel kundeklubber og verdikuponger. Enkeltstående tilbud gitt til en enkelt kunde er ikke omfavnet av denne bestemmelsen. Er tilbudet lagt opp med ulike prosentrabatter over en periode, gjelder førprisen da kampanjen startet. Det er ikke et krav til at produktet faktisk er solgt til den laveste førprisen, i motsetning til tidligere, sier Kielland.

Store bøter

Hvis en kampanjeperiode varer over lengre tid, bør det fremgå hvor lang perioden er.

– Tidligere var det lave gebyrer ved overtredelse. I dag kan man få opptil 4 prosent i mulkt av årlig omsetning, opp til 25 millioner kroner. I Norge gjelder det samme for forbrukerkjøpsloven og ehandelsloven, sier Kielland.

Han viser til at Forbrukertilsynet etter sist Black Friday fikk inn 60 klager i sin postjournal.

– Det er blitt strengere, og gebyrene er høyere. Tidligere var det mellom 25.000 og 1,2 millioner kroner. Allerede i Markedsrådets vedtak den 9. mars 2023 ble det gitt bøter opp til 4 millioner kroner. Hva gjør du hvis du mottar et slik krav? Vi som advokatfirma vil vurdere riktigheten av Forbrukertilsynets vurdering, og kan i enkelte tilfeller unngå at det blir en sak. Men, jeg tror dessverre det er slik at hvis du først har brutt reglene, kommer det til å bli mye dyrere enn tidligere, sier Kielland.

Forbrukerkjøpsloven

Den nye forbrukerkjøpsloven trådte i kraft fra nyttår.

– Nå har selger kun ett avhjelpsforsøk per vare, mens det tidligere var minst to forsøk per mangel. Dette harmonerer veldig dårlig med ønsket om at flere varer skal repareres. I praksis kommer man imidlertid til å ha to avhjelpsforsøk på elektronikk, av hensyn til miljø og bærekraft. Loven omfatter også digitale ytelser, og appen som brukes. Hvis kunden selv kan velge å laste ned appen, gjelder ikke forbrukerkjøpsloven, og det er derfor å vente at produkter kommer med færre apper forhåndsinstallert enn tidligere, sier Kielland.

Ifølge den nye forbrukerkjøpsloven er det ikke lenger lov å selge varen med «som den er»-forhold, og eventuelle forbeholde må være spesifikke.

Cybersikkerhet

Neste person på scenen er Amund Lier i PwC, som sier de er langt mer enn advokathus og revisjonsselskap. Hans foredrag skal handle om enhetene vi har rundt oss, og hvordan disse kan utgjøre risiko (og muligheter), samt hvordan sikre egen bedrift.

– Det finnes i Europa rundt 3,5 milliarder tilkoplede enheter, og det er ventet at antallet i 2030 er det dobbelte. Dette er enheter som skal hjelpe oss, men de utsetter oss også for endel farer, sier Lier.

Han har tidligere arbeidet i 20 år i Telenor, der han blant annet var produktsjef for SafeZone fra idé og frem til ett år etter lansering.

– I PwC har vi en gruppe etiske hackere, i det som kalles et RedTeam. De har som oppdrag å forsøke å hacke seg inn hos våre kunder, og en typisk sårbarhet er passordene som blir brukt. Dette viser spennvidden vi har fra det helt tekniske og opp til overordnet ledelse og styring av sikkerhet, sier Lier.

Han viser flere eksempler på passord, mer eller mindre kompliserte, før han avslører at «Så gøy det er å være på båttur» er det som det tar lengst tid å knekke.

– Gjenbruk av passord er sårbart. Hvis noen får tak i et passord, blir de kombinert med epostadresser forsøkt brukt i ulike tjenester. En annen trussel er manglende sikkerhetsoppdateringer, og det beste er å sette opp at disse skjer automatisk, sier Lier.

Han sier trusselaktørene kan være spioner som målrettet er ute etter informasjon, sabotører som gjør det for effektens del, aktivister som kjemper for en sak, og at dersom dette virker fjernt for de fleste så utføres de fleste angrep av kriminelle som rett og slett er ute etter penger.

Proffe kjeltringer

– Mange er opportunistiske, og tar det de finner. Noen går etter de store, med mange kontaktflater, og ser hva de kan bruke informasjonen til. Til slutt har vi dem som går målrettet mot bedrifter, og arbeider systematisk, sier Lier.

Han sier menneskelige feil fortsatt den vanligste årsaken til hendelser.

– De fleste føler de ikke er så utsatt for de første gruppene, men kriminelle ser muligheter alle steder. De som har gjort angrep og drevet utpressing er i ferd med å profesjonalisere seg, med spesialiser på de ulike delen av den kriminelle virksomheten de driver. Disse aktørene fungerer ofte som vanlige selskap med arbeidstid 8-16, sommerfest og bonuser, sier Lier.

Han sier det er grunn til å stille spørsmålstegn ved sikkerheten til produktene man kjøper og bruker.

– Enkelte produkter kommer med forhåndsinnstilte passord. Disse må alltid byttes, ruteren må holdes oppdatert, og den må sikres med et godt passord. Passordhvelv og -huskere kan være lurt, hvis man velger en trygg og god leverandør. Hvordan skal man ellers gå rundt og huske passordene? Det er også lurt å deaktivere funksjoner du ikke bruker, sier Lier.

Sikkerhet for bedriften

Han sier det er viktig å tenke sikkerhet, både for forbrukere og bedrifter.

– For bedriftene vil konsekvensene i de fleste tilfellene bli større. Å vite hvor man er utsatt, og hvordan dette kan sikres, er derfor viktig. Samtidig er det godt å ha en plan dersom noe først inntreffer. I en global digital verden som er full av opportunister er alle et potensielt mål. Nettsidene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et godt sted for å finne informasjon, både for å forberede seg på et angrep, og hvis man blir utsatt for et, sier Lier.

Han viser til et par kommende EU-direktiver.

– Cyber Resilience Act (CRA) krever at leverandørene følger regelverket, mens NIS2 er en lov om digital sikkerhet. Dette er en utvidelse av det vi har kalt sikkerhetsloven, som kommer til å gjelde mange flere bransjer, som er viktige eller kritisk viktige. Disse er under innføring i EU, og kommer til Norge kanskje allerede i løpet av året, sier Lier.

Andre foredragsholdere på konferansen er kjedeleder Kjell Roar Unes i Elesco Norge og nordisk driftsdirektør Brian Asmussen i Gorenje Group. I tillegg er det firmapresentasjoner ved Retail Repair, OmBrukt, ReclaimIT, Beko/Grundig og Bleken Data.