IKKE LENGER
BARE NÆRING

Det sier administrerende direktør Bjørn Arild Thon i Renas, som i år kan markere at de har vært med helt siden «Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter» ble iverksatt den 1. juli 1999.

Produsentansvarsselskapet Renas er en non profit-organisasjon, eid av Elektroforeningen (EFO) og bransjeforeningen Elektro og Energi.

– Vi har cirka 2.600 medlemsbedrifter, og er målt i antall det største returselskapet, med snaut 60 prosent av bedriftene, sier Thon til fagbladet Elektronikkbransjen.

PRIORITERT I SIRKULÆRØKONOMIEN

– Det er knyttet stort ressursforbruk og utslipp til elektronikk. Derfor er disse produktene prioritert i den sirkulære økonomien, sier Ellen Hambro.

– Du sier medlemmer og ikke kunder?

– De er også våre kunder, men vi bruker denne betegnelsen fordi det i forskriften heter at bedriftene må være medlemmer i et godkjent returselskap, sier Thon.

Mest næringselektro

Det er 25 år siden innsamling av EE-avfall (elektronisk og elektrisk avfall) for alvor startet i Norge, og Renas (Returselskapet for Næringselektro) var med fra starten. Som navnet tilsier skulle de håndtere næringselektro, mens Elektronikkretur og Hvitevarretur (i dag Norsirk) skulle håndtere produktene i forbrukermarkedet. Grunnlaget for disse selskapene ble dannet i mars 1998, da bransjeforeningene underskrev en avtale med Miljøverndepartementet om reduksjon, innsamling og behandling av EE-avfall.

– I 2008 ble skillet mellom næringselektro og forbrukerelektro fjernet, men førstnevnte utgjør fortsatt hoveddelen av virksomheten vår. Industri og næring, store ting og infrastruktur, er typisk Renas, sier Thon.

Han sier Renas omsetningsmessig ligger stabilt på snaut 100 millioner kroner. I 2023 samlet selskapet inn 83.354 tonn EE-avfall.

– Målet er å holde kostnadene nede overfor medlemmene våre. Vi er ti ansatte i organisasjonen, og har ikke planer om å være flere. Vi har 14 behandlingsanlegg over hele Norge, og behandler også noe i Sverige. Vi har i alle år bevisst valgt å ha flere behandlere, da vi mener det er lurt å ha konkurranse i markedet, og er selv ikke inne på eiersiden i noen av disse, sier Thon.

Et slags duopol

– Hvordan vil du beskrive returmarkedet?

– Det er en ganske tøff konkurranse, med fire aktører. Vi og Norsirk er de to største aktørene, i tillegg er ERP Norway og Recipo godkjente returselskap for EE-avfall, sier Thon.

Han sier Elretur (dagens Norsirk) og Renas fra starten utgjorde et slags duopol i markedet.

– Det var vi som skrev under på bransjeavtalen med Miljøverndepartementet. Da direktivet kom inn i lovverket, dukket det på tidlig 2000-tall opp flere returselskap. Med nye aktører med ulik bakgrunn i markedet ble regelverket tolket ulikt, og det kunne bli kime til diskusjoner og dårlig stemning. Her skulle vi ønske at myndighetene hadde vært tydeligere, sier Thon.

– Hvordan håndterte dere denne situasjonen?

– I forhold til henting av EE-avfall, har vi aldri hatt hentestopp, men vi har hatt kontraktfestet begrensning i mengde på enkelte produktgrupper der vi hadde en mindre forpliktelse, som for eksempel skjermer, sier Thon.

Strikken strekkes

Med dagens fire aktører sier han situasjonen har stabilisert seg, men han innrømmer at det fortsatt kan være noe turbulens.

– For vår del, med våre eiere fra industrien, har vi hele tiden ønsket lange og trygge linjer, mens det innen forbrukerelektronikk kan gå noe fortere. Våre produkter varer i flere tiår, mens for eksempel en brødrister har kortere levetid. Vi ønsker at operatøravtalene som inngås er gunstig for begge parter, så kan vi være tøffere hvis vilkårene ikke oppfylles. Skikkelighet og ordentlighet er viktig for eierne våre, og det hender vi stusser over hva andre gjør. Dette skyldes nok også at forskriften er åpen for tolkning, og når myndighetene ikke griper inn, strekkes strikken i enkelte tilfeller langt. Her er vår holdning i utgangspunktet at hvis vi er i tvil, er vi ikke i tvil, sier Thon.

Han sier nær 100 prosent av førstelinjebehandling hos Renas skjer i Norge.

– En liten andel skjer i Sverige, som lyskilder med kvikksølv, der det ikke finnes anlegg i Norge. Siden går mye ut av Norge, men innenfor Europa. Dette er noe vi alle ønsker, og utviklingen har vært positiv sammenlignet med for 10-15 år siden, da en stor andel ble håndtert i det fjerne Østen, sier Thon.

Batterier og emballasje

Også Renas har utvidet virksomheten, senest med oppkjøpet av Rebatt i mars. Dette selskapet håndterer produsentansvar for portable batterier inntil fem kilo.

– Siden 2014 har vi inkludert batterier og emballasje i våre tjenester, i samarbeid med Batteriretur og Grønt Punkt. Bruken av batterier i EE-produktene har lenge vært økende, så dette var et naturlig oppkjøp, sier Thon.

Renas var i 2017 medstifter av Circular Norway, som skal hjelpe bedrifter med overgangen fra lineær til sirkulær forretningsmodell, og eier i dag 100 prosent av dette selskapet.

– Vi er også inne på eiersiden i Redoit, som arbeider med bærekraftig eierskapsmodell for elektronikk, og Litech, som utvikler sensorteknologi for detektering av litiumbatterier i avfall. Disse datterselskapene har til sammen ti ansatte, sier Thon.

Kritiske materialer

I tillegg kommer Madaster Norge, der Renas eier 49 prosent.

– Dette er et nederlandsk dataselskap for bygge- og eiendomsbransjen, som tilbyr en løsning der man ser på eksisterende bygg som en materialbank. En slik plattform er helt avgjørende hvis man skal drive med for eksempel ombruk i byggebransjen, sier Thon.

Apropos ombruk; Renas er også partner i Stiftelsen Elektronikkbransjens ombruksinitiativ OmBrukt.

– I Renas arbeider vi mye med utvikling, forskning og innovasjon. Vi har hatt kritiske råmaterialer på agendaen i mange år alt, og nå får vi drahjelp fra EUs CRMA (Critical Raw Materials Act). Endelig synes det å være enighet om at vi må få fart på gjenvinningen av kritiske materialer fra EE-produkter og batterier, og vi jobber med innovasjon for å forbedre gjenvinningen av nye typer materialer. Vi ser for oss at det snart blir nye krav til gjenvinning av kritiske materialer, og det ønsker vi velkommen, sier Thon.

– Har dere planer om å utvide virksomheten ytterligere?

– Vi har ingen konkrete planer om dette, men vi kan dette med produsentansvar, og det kan være hva som helst. Vi kjenner metodikken og har systemene, sier Thon.